Allmennlegen bør ha nødprevensjon i legevesken på vakt, for pillene er mer effektive jo
tidligere de tas
Den hyppigst benyttede metoden for antikonsepsjon etter samleie består av p-pillehormonene etinyløstradiol og
levonorgestrel (henholdsvis 0,1 mg og 0,5 mg gjentatt etter 12 timer) (1). I Norge benyttes vanligvis to
pluss to tabletter Eugynon eller Tetragynon (2).
Metoden hindrer om lag 75% av de svangerskap som ellers ville ha oppstått (3). En ulempe er at rundt halvparten av
brukerne blir kvalme og en femdel kaster opp.
De siste årene har det vært økende interesse for nødprevensjon. Metoden har vært sett på som et middel for å
forebygge uønskede svangerskap (4) og en måte å utvide kvinners prevensjonsvalg (2). Verdens helseorganisasjon har ført
metoden på listen over essensielle legemidler (1) og oppnevnt en gruppe for å finne frem til enda sikrere metoder for
nødprevensjon. Gruppen har nå publisert to store randomiserte studier (5, 6). I den første studien (5) ble regimet
ovenfor sammenliknet med levonorgestrel alene. I begge gruppene fant man en nesten lineær sammenheng mellom
svangerskapsrisiko og tid etter samleie for start av behandlingen (5, 7). For hver 12 timers forsinkelse økte oddsen
for svangerskap med nær 50%.
Dette funnet fra den største randomiserte studien av nødprevensjon er viktig fordi det strider mot resultatene fra
tidligere mindre observasjonsstudier (3, 8) og mot råd gitt med utgangspunkt i disse (2).
Studien bør få umiddelbar betydning for praksis. Kvinnen som ringer legevakten sent om kvelden for å få
nødprevensjon, må få det straks - hun må ikke lenger henvises til kontoret neste morgen. Det betyr at legevesken må
inneholde et brett Eugynon. Dersom det er langt til lege eller apotek, kan kvinnen benytte p-piller som venninner eller
søstre måtte ha liggende. Alle typer p-piller kan benyttes som nødprevensjon, men i høyere antall enn Eugynon (2).
Kvinner kan ha p-piller til nødprevensjon liggende i nattbordsskuffen. Særlig gjelder det kvinner som til nå har
stolt på kondom som eneste prevensjonsmiddel. Forebyggende forskrivning fører til hyppigere bruk av nødprevensjon (men
ikke gjentatte ganger), mens bruken av annen prevensjon fortsetter som før (9).
Norske helsemyndigheter har ønsket reseptfrihet for nødprevensjon, men har gitt opp å overtale produsenten Schering
til å selge Tetragynon uten resept. Funnet i den nye studien fra Verdens helseorganisasjon bør være en spore til ny
innsats for å løse denne knuten, f.eks. ved at staten selv importerer og markedsfører nødprevensjon, som ikke er
patentbelagt. Regjeringen har imidlertid ikke nevnt nødprevensjon med ett ord i den nye handlingsplanen mot uønskede
svangerskap (10).
De to studiene i regi av Verdens helseorganisasjon viser at de nye regimene er mer effektive og har færre
bivirkninger enn det gamle. Levonorgestrel 0,75 mg alene gitt to ganger med 12 timers mellomrom med start innen 72
timer etter samleie forhindret 85% av de forventede svangerskapene (95% dersom behandlingen startet innen 24 timer, 58%
hvis den starter 48-72 timer etter samleie) (5). En dose mifepriston 10 mg var også 85% effektivt dersom den ble
gitt innen 120 timer etter samleie (6). Denne effektiviteten var ikke tidsavhengig. De nye regimene førte til kvalme
hos bare rundt 20% av brukerne, og svært få kastet opp.
En randomisert studie av disse to regimene pågår nå. Uavhengig av denne bør begge snarest bli tilgjengelige i
passende pakninger i Norge. (Levonorgestrel er allerede tilgjengelig, men det trengs 25 pluss 25 tabletter Microlutona
for å oppnå stor nok dose). Ettersom nødprevensjon er lite lønnsomt for legemiddelindustrien, er det også her nødvendig
med utradisjonelle løsninger fra myndighetenes side for å få implementert et medisinsk fremskritt som forbedrer
kvinners selvbestemte prevensjonsvalg og kan redusere antallet uønskede svangerskap.
Preben Aavitsland
Preben Aavitsland (f. 1963) er fagredaktør i Tidsskriftet og driver prevensjonsveiledning ved
Klinikk for seksuell opplysning i Oslo
