En ny type kasuistikker med ledsagerartikkel og egen kunnskapsprøve på Internett kommer nå i
Tidsskriftet
Alt står i en sammenheng. Skal vi forstå noe, en hendelse, et utsagn, en prosess, er vi avhengig av et bakteppe av
opplysninger - en historie. “Mennesket er et historiefortellende dyr, i sine aktiviteter, sin praksis og sine
fiksjoner,” skriver filosofen Alasdair Macintyre (1). Ofte må komplekse mekanismer, forstått gjennom nitid analyse av
enkeltelementer, beskrives ved hjelp av eksempler og illustrasjoner for at det store flertall skal kunne begripe og
anvende kunnskapen. Fremfor alt fanger historier om enkeltmennesker interessen, og derfor er da også den gode
kasuistikk yndet lesestoff og viktig læringssubstrat for leger.
I dette nummer begynner vi en serie vi har kalt Noe å lære av. Forbildet for serien er spalten Clinical
problem solving i New England Journal of Medicine (2). En sykehistorie fortelles kronologisk med naturlige stoppesteder
for at forfatterne kan redegjøre for refleksjoner og diagnostiske og terapeutiske valg, gitt den informasjon man hadde
på det aktuelle tidspunkt. Det hele avsluttes med en kort diskusjon. Hensikten med denne formen er å belyse
kunnskapsgrunnlag, praktiske muligheter og etikk omkring de mange vanskelige valg underveis. Det må understrekes at
slik formidling ikke er forskning, selv om det faktisk også er utviklet en egen forskningstradisjon basert på studiet
av livshistorier, såkalt narrativ metode (3).
Hver dag lærer leger av sin praksis, men det er først og fremst det som skjer i universitetsmiljøer som formidles
videre til andre. I forbindelse med den nye serien har vi henvendt oss til sentral- og lokalsykehus for å få et tilfang
av sykdomsforløp og problemstillinger av noe mer hverdagslig art, men som likevel byr på lærerike utfordringer.
“Du skal skrive ditt fag,” er det proklamert fra engasjert hold (4). Tidsskriftet ønsker å stimulere til slik
aktivitet også utenfor forsknings- og universitetsmiljøer. Vi tror at Noe å lære av kan være en god anledning
for unge kolleger til å spisse pennen og prøve seg på formidling. Skrivearbeidet kan også ha positive konsekvenser for
sykehuset og pasienten. En av forfatterne i serien uttrykte følgende: “Jeg ser nå at når vi behandler en pasient med en
tilstand vi ikke skjønner noe av, bør en av legene ved avdelingen sette seg ned og skrive en kasuistikk. Da ville vi
forstå sammenhengen mye tidligere.” I redaksjonen har vi med interesse kunnet konstatere at mange av historiene er
beretninger om feil som på denne måten får en konstruktiv oppfølging og forhåpentligvis bidrar til at samme feil ikke
gjøres igjen. Men kasuistikker i serien må ikke handle om feil.
Sykehistoriene vil være egnet til å gi leseren en oppdatering av kunnskap, både generelt om tilstanden og særlig om
diagnostiske eller terapeutiske poenger. Så langt mulig vil kasuistikken bli ledsaget av en kort artikkel som tar for
seg en utvalgt problemstilling aktualisert av sykehistorien. Vi håper at sammenkoblingen av systematisert teori med en
sykehistorie vil gjøre teorien lettere å huske og anvende.
Tidsskriftet har som mål å være en viktig kilde i etterutdanningen av norske leger. Noe å lære av er også
begynnelsen til en mer aktiv bruk av Internett i læringsprosessen. Utvalgte deler av sykehistorien vil ligge på nettet
med en tilhørende kunnskapsprøve bestående av sju spørsmål med to svaralternativer. Hvis ett av svarene er galt, får
man mulighet for å klikke seg inn på artikkelen i full tekst for nærmere innsikt i hvorfor det andre svaret var det
rette. På lengre sikt kan man forestille seg et mer systematisk opplegg med utdanning på nettet, slik det nå gjøres
bl.a. i Australia (5).
I skrivende stund har vi åtte ferdige artikkelsett til serien og tre under bearbeiding. Vi ønsker å etablere en
stafett av utfordringer fra sykehus til sykehus over hele landet. Med dette går en oppfordring til det norske
medisinske miljø også utenfor universitetene ut: Tenk på en pasient som nylig lærte dere noe viktig. Skriv, lær og del
informasjonen med kolleger ellers i landet! Ta gjerne direkte kontakt med oss for en drøfting, både for å lette
arbeidet og for å unngå at man legger mye arbeid ned i en kasuistikk som belyser noe andre har vært ute med like
før.
Kirurgisk avdeling, Nordland sentralsykehus, er ansvarlig for debuten (6), og ledsagerartikkelen kommer fra
Regionsykehuset i Trondheim (7). I de neste numrene vil vi finne arbeider fra Levanger, Arendal og Gjøvik, for å nevne
noen. Ser du gjerne ditt sykehus representert? Velkommen med bidrag!
Pål Gulbrandsen
Pål Gulbrandsen (f. 1955) er medisinskredaktør i Tidsskriftet og initiativtaker til og
koordinator for serien.
