Sammendrag
Det er ofte dårlig samsvar mellom radiologiske funn og kliniske symptomer ved degenerative forandringer. Konvensjonelle
røntgenbilder er imidlertid nyttige for å utelukke destruksjoner, inflammatoriske skjelettforandringer og spondylolyse,
og for å sikre korrekt nivådiagnostikk preoperativt, især ved lumbosakral overgangsvirvel.
Ved skiveprolaps hos uopererte har CT og magnetisk resonanstomografi (MR) samme diagnostiske treffsikkerhet. CT
anbefales som primærundersøkelse, bl.a. pga. lavere pris og større tilgjengelighet, og er i de fleste tilfeller
tilstrekkelig. Både CT og MR er sikrere enn myelografi, som bør forbeholdes prolapspasienter med usikkert samsvar
mellom kliniske symptomer og CT- eller MR-funn.
Hos tidligere opererte er MR med intravenøs kontrast primærundersøkelsen pga. sikrest differensiering mellom arrvev
og ny prolaps.
Ved spinal stenose gir myelografi den beste informasjon om hvor mange nerverøtter som er affisert, og om det
dynamiske aspektet, med bedring av plassforholdene i spinalkanalen ved fleksjon i forhold til ekstensjon.
