Sammendrag
Tidlig utskrivning av mor og barn fra fødeavdelinger er blitt stadig mer vanlig i det siste tiåret. Drivkreftene har
vært dels historiske, dels ideologiske, men trolig har økonomiske forhold veid tyngst. Tidlig utskrivning til hjemmet
har mange steder vært iverksatt uten å forberede oppfølgingsapparatet på forandringen. Dette har ført til hyppigere
gjeninnleggelser pga. slike forhold som alvorlig gulsott hos den nyfødte. Et urovekkende stort antall spedbarn møter
ikke til metabolsk rescreening etter tidlig utskrivning. Man frykter derfor en økning av tilfeller av mental
retardasjon på grunn av dette. Spørsmålet om “riktig” varighet av et barselopphold i sykehus er ikke vitenskapelig
analysert på tilfredsstillende måte. Endringer i etablert praksis bør derfor gjennomføres med varsomhet, og det må
etableres kontrollmekanismer slik at uforutsette problemer oppdages tidlig. Tidlig utskrivning fra neonatale
intensivavdelinger forekommer nå i flere land. I rike land pleies barn som er avhengig av teknologiske hjelpemidler i
økende grad i hjemmet. Denne praksis har heller ikke vært adekvat studert.
