Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser.
Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post:
grete.strand@legeforeningen.no eller kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no
Norsk Elektronisk Legehåndbok er et multimedia oppslagsverk og lærebok på CD-ROM for leger og annet helsepersonell,
som ble lansert i desember 1998 (1). Nå kan du få den demonstrert på Internett på hjemmesiden til Norsk
Helseinformatikk (http://www.nhi.no).
Mer enn 70 leger fra allmennpraksis, sykehus og universitetene i Norge har deltatt i utviklingen av det medisinske
innholdet. – Innholdet er sterkt oppstykket for at du raskt skal finne akkurat det du leter etter, uten å måtte pløye
deg gjennom masse annet stoff, sier Terje Johannessen, redaktør av den nye elektroniske legehåndboken. I den første
versjonen av legehåndboken gis en detaljert omtale av vel 1 200 symptomer og tilstander. Av andre verktøy som etter
hvert skal integreres i legehåndboken, er lokal prosedyreperm og journalmoduler for kroniske sykdommer. Legehåndboken
vil bli kontinuerlig oppdatert med 2–3 oppdateringer per år, og vil foreløpig bli utgitt som CD-ROM-utgave.
– Vi erkjenner at den første versjonen både er ufullstendig og at kvaliteten kunne vært bedre på en del områder.
Slik produktet foreligger i dag, mener vi at det er et betydelig løft for norsk medisin, sier Johannessen.
Du må være registrert som bruker av nettstedet til Norsk Helseinformatikk for å kunne bruke demoversjonen av
legehåndboken. I tillegg må du ha installert Internet Explorer 4.0 eller en senere versjon.
– Kristin Green Nicolaysen, Nettredaksjonen
Folkehelsa på Internett
Statens Institutt for Folkehelse åpnet sine hjemmesider i januar 1999 (http://www.folkehelsa.no).
– Folkehelsa prioriterer å ordne kunnskap på Internett slik at den er lett tilgjengelig, stabil og oppdatert. Det
vil si at vi satser på dynamiske web-sider som henter ajourført informasjon fra underliggende databaser. Det krever mer
ressurser og tid å gjøre det slik, men resultatet skal etter hvert bli mer brukervennlig og aktuelt, sier Jon Hilmar
Iversen.
På hjemmesiden finner man aktuell dokumentasjon i form av publikasjoner, rapporter og nyhetsbrev utgitt av
Folkehelsa. Særlig praktisk er muligheten for å lese MSIS-rapporter (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) på
skjerm. Ellers finnes også meldingsbladet Resistens, SHE-NYTT fra sykehushygienisk enhet ved Folkehelsa,
Nytt fra miljø- og samfunnsmedisin og Aids-info på nettsidene.
Lenker til Folkehelsas samarbeidspartnere og en engelsk presentasjon av institusjonen er også på plass.
Skjema for bestilling av rapporter, en knapp for ledige stillinger og mer utfyllende informasjon om kurs/utdanning
samt møter/konferanser er prioriterte tjenester. – Dette vil bli gjort gradvis. Alt dette vil ikke være ute fra første
stund, sier Iversen.
– Kristin Green Nicolaysen, Nettredaksjonen
Musesyken brer om seg
En undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Kontor og Datateknisk Landsforening viser at 145 000 databrukere i Norge
har konkrete problemer med musearm og datanakke. I samarbeid med andre aktører ønsker foreningen å arbeide for:
– å få ergonomi i dataopplæringen
– å få aktiv hjelp ute på arbeidsplassene
– å få problemene akseptert
Av de 145 000 som har problemer, føler 30% at smerter i forbindelse med dette går ut over innsatsen på arbeidet. 6%
har vurdert sykmelding på grunn av slike plager. Kontor og Datateknisk Landsforening vil jobbe aktivt for å få
yrkesskader som musearm inn under yrkesskadeforsikringen. I dag står mange yrkesutøvere uten noen form for forsikring
dersom de skulle bli ufør på grunn av belastningslidelser.
(Kilde: Kontor og Datateknisk Landsforening)
