Sammendrag
Vi mennesker forteller historier om livet vårt. Når en pasient kommer til en konsultasjon, bærer han med seg et nett av
historier relatert til det at han søker lege. I konsultasjonen forteller han deler av historien sin, og den vil ofte
danne utgangspunkt for legens diagnostiske arbeid. Definisjonsmessig har en historie en forteller, en tilhører og et
innhold, og den omhandler en eller flere personer. I tillegg har historien en handling, en nerve og et plot. Plottet
kan sees på som essensen av handlingen, og plottet i en sykehistorie er diagnosen. Denne artikkelen baserer seg på en
historie om den diagnostiske delen av en konsultasjon, der måten pasienten fortalte sin sykehistorie på, førte til et
uventede resultat. Ved bruk av narrative teorier og begreper beskrives noen viktige og vanlige ledd i det diagnostiske
arbeidet. Bruken av taus kunnskap i denne prosessen betones.