Sammendrag
Artikkelen diskuterer Fjodor Dostojevskijs (1821-81) epilepsi og forkaster synspunkter som nylig er fremkommet fra
russisk hold om at dikteren neppe led av epilepsi i det hele tatt.
Artikkelen gir en kort fremstilling av sykdommens etiologi og karakteriserer den som en symptomatisk
lokalisasjonsepilepsi med partielle anfall. Den startet dels som enkle partielle anfall (aura) med overgang til
komplekse partielle anfall (med forstyrret bevissthet), av og til med sekundær generalisering til generaliserte
tonisk-kloniske anfall (grand mal). Det argumenteres for at sykdommens årsak kan være en syfilitisk meningoencefalitt
som Dostojevskij pådrog seg i midten av 1840-årene.
