Sammendrag
Spørreskjemaundersøkelser i den norske befolkning viser flertall for og økning i positiv holdning til aktiv dødshjelp
ved terminal sykdom. Blant leger er det bare en minoritet som støtter aktiv dødshjelp.
En spørreskjemaundersøkelse vedrørende synet på aktiv dødshjelp ble utført blant medisin-, jus- og
psykologistudenter ved Universitetet i Oslo (n = 588, svarprosent 66). Utgangspunktet i spørreskjemaet var en pasient
som led av en smertefull, uhelbredelig og dødelig eller ikke-dødelig sykdom, og som bad legen om hjelp til å dø. For å
undersøke holdningsstyrke ble spørsmålet presentert i en kristen kontekst mot aktiv dødshjelp, i en humanistisk
kontekst for og i nøytral, kontekstfri form.
125 av 176 jusstudenter (71%), 134 av 216 psykologistudenter (62%) og 71 av 196 medisinstudenter (36%) støttet aktiv
dødshjelp ved terminal sykdom. Ved ikke-teminal sykdom var tilsvarende andeler henholdsvis 45%, 29% og 11%. 38% av
kristne studenter støttet aktiv dødshjelp i terminalt sykdomstilfelle, mens 79% av humanetikere, 70% av andre med et
annet livssyn og 65% av dem uten definert livssyn gjorde det. Det var ingen signifikant kjønnsforskjell. 17% av
studentene kunne selv tenke seg å utføre aktiv dødshjelp ved terminal sykdom. Ingen kontekstpåvirkning ble funnet.
Resultatene indikerer stabile og differensierte holdninger til spørsmålet om aktiv dødshjelp. En tredel av
medisinstudentene støttet aktiv dødshjelp, og dette er dobbelt så mange som vanlige leger. To tredeler av jus- og
psykologistudentene støttet aktiv dødshjelp, og dette er samsvarende med sammenliknbare aldersgrupper i
befolkningen.
