Et amerikansk forslag om et åpent Internett-basert publiseringsforum for all medisinsk
forskning utfordrer dagens vitenskapelige tidsskrifter
E-biomed er navnet på et nytt Internett-basert publiseringsforum for vitenskapelige artikler som nylig er foreslått
av Harold Varmus, lederen av National Institutes of Health (NIH) i USA (1). Planen er å etablere en helt ny måte å
formidle forskningsresultater på. Ifølge Varmus vil det nye systemet være langt raskere og billigere enn dagens
vitenskapelige tidsskrifter, og tilgjengeligheten vil dessuten være universell gjennom åpen Internett-tilgang.
E-biomed vil ifølge den skissen som foreløpig foreligger, ha to deler eller nivåer. Det ene nivået minner mye om en
felles elektronisk utgave av dagens tidsskrifter og foreslås drevet i samarbeid med etablerte vitenskapelige
tidsskrifter. Her skal manuskripter kunne innsendes til ordinær faglig vurdering (peer review), og forfatterne kan selv
velge hvilken redaksjon, dvs. hvilket tidsskrift, som skal forestå denne vurderingen. Etter eventuell godkjenning skal
så den enkelte artikkel offentliggjøres med det aktuelle tidsskriftets “kvalitetsstempel”, men gjøres åpent
tilgjengelig gjennom en felles database på Internett.
Den andre delen av E-biomed skal være langt åpnere for forfatterne. Her kan artikler som ikke tilfredsstiller de
faglige krav til det øverste nivå, publiseres. Forfattere kan også publisere sine manuskripter direkte på dette nivået
uten ordinær faglig vurdering. For å sikre et minimum av kvalitetssikring og for å hindre direkte misbruk av ordningen
foreslås det at alle artikler som publiseres på dette nivået, skal anbefales av to personer blant en stor gruppe
“autoriserte godkjennere”.
Forslaget har allerede fått stor oppmerksomhet i USA (2), blant annet fordi det kommer fra den største og mektigste
medisinske forskningsinstitusjonen i landet. Reaksjonen fra de etablerte vitenskapelige tidsskriftene er stort sett
negativ. Floyd E. Bloom, redaktør av Science, uttrykte nylig stor skepsis mot forslaget under en
redaktørkonferanse i Montreal. Forslaget, og særlig muligheten for å publisere artikler som ikke har gjennomgått faglig
vurdering, oppfattes som en trussel mot de tradisjonelle tidsskriftene og deres arbeid for å kvalitetssikre
forskningsformidling. Den tidligere redaktøren av New England Journal of Medicine, Arnold S. Relman, hevder at
et publiseringsforum som E-biomed kanskje kan være egnet for medisinske basalfag, men at ordningen er uegnet for
klinisk forskning (3). Mens basalfagsforskning stort sett leses og brukes av andre forskere, er kliniske
forskningspublikasjoner rettet mot leger i kliniske stillinger. De tradisjonelle tidsskriftene setter forskningsfunn
inn i en større sammenheng, blant annet ved hjelp av redaksjonelle kommentarer, og dette er nyttig både for klinikernes
og allmennhetens bruk av resultatene, understreker Relman (3).
Forslaget om et åpent og fritt tilgjengelig forum for medisinsk forskningsformidling er et uttrykk for den
demokratiseringsprosess som ny informasjonsteknologi medfører. Ikke minst må det sees som en reaksjon på den store
prisøkning det har vært på vitenskapelige tidsskrifter, gjennomsnittlig 9,5% årlig de siste ti år (4). Tidsskriftenes
krav på overdragelse av forfatternes opphavsrett til sine artikler, spesielt i USA, har sannsynligvis også hatt
betydning.
Åpen tilgang til Medline, som også drives av NIH, har ført til en stor økning i bruken. Varmus’ forslag om E-biomed
er på mange måter en videreføring av ideen om fri og rask tilgang til all medisinsk forskning. Om det blir realisert,
vil E-biomed føre til en betydelig økning av informasjonstilgangen for leger flest, en tilgang som allerede er
uhåndterlig for mange. Behovet for hjelp til å velge ut særlig viktig, relevant og pålitelig informasjon vil
formodentlig i seg selv sikre grunnlaget for medisinske tidsskrifter i en eller annen form også i fremtiden,
elektronisk og/eller på papir. Selv om det kan være mange betenkeligheter ved E-biomed, herunder en økning av den
engelskspråklige dominans som allerede foreligger i medisinsk forskning, blir det spennende å følge prosjektet
videre.
Magne Nylenna
Magne Nylenna (f. 1952) er redaktør av Tidsskrift for Den norske lægeforening. Han er medlem av
styret i European Association of Science Editors og av International Committee of Medical Journal Editors
(Vancouver-gruppen).
