Sammendrag
SATS er en videre- og etterutdanningsmetode som har vært i bruk siden 1996. Grupper av allmennpraktikere arbeider i ca.
ett år med innsamling av data om diagnostikk og behandlingseffekt for pasienter i egen praksis. De vurderer disse
dataene etter bestemte kriterier og utvikler strategier for forbedringstiltak. De kan velge å arbeide med ett eller
flere av fire medisinske temaer (diabetesomsorg, bruk av laboratoriet, diagnose og behandling av henholdsvis sår hals
og migrene). For å kunne vurdere og videreutvikle metoden ble det i 1997/98 gjort en ekstern evaluering av deltakernes
erfaringer.
Intervju i fokusgrupper ble brukt som evalueringsmetode.
Deltakernes tilfredshet var noe avhengig av gruppens valg av tema, slik at de store, uoversiktlige temaene gav
større opplevd utbytte. Utbyttet var bl.a. knyttet til faglig læring, evne til å omsette kunnskap til praksis og
overføringsverdi til andre felt av praksis. Vurdering av egne praksisdata i gruppen ble ansett som et svært godt
utgangspunkt for slik læring.
Selv om vi peker på uklarheter ved målsettingen for prosjektet, anser vi SATS-prosjektet som et løfterikt videre- og
etterutdanningsprogram, der hovedarbeidet videre bør dreie seg om klargjøring av målsetting og utbedring av praktiske
vanskeligheter.
