Sammendrag
Arvelige nevrodegenerative sykdommer karakteriseres ofte ved sammenheng mellom nevrologisk sykdomsmanifestasjon og
amplifikasjon av spesielle basetripletter i forskjellige, definerte gener i pasientens arvestoff (DNA). Dette
molekylærgenetiske fenomenet ble først beskrevet som årsak til spinal og bulbær muskelatrofi samt fragil X-syndrom i
1991. Siden den tid er 11 andre arvelige nevrodegenerative sykdommer funnet assosiert med slike trinukleotidrepeterte
(TNR) ekspansjoner. Korte cytosin-adenin-guanin (CAG)-ekspansjoner er karakteristisk for åtte forskjellige arvelige
nevrodegenerative sykdommer som vil bli gitt oppmerksomhet her. Disse sykdommene er: Huntingtons chorea, spinal og
bulbær muskelatrofi, dentatorubropallidolysisk atrofi samt spinocerebellar ataksi type 1, 2, 3, 6 og 7.
I normalbefolkningen er TNR vist å være lengdepolymorfe elementer som nedarves stabilt. Ved de forannevnte sykdommer
derimot, er de respektive TNR-elementene ustabile ved at TNR-elementene vokser ved meiotiske ekspansjoner og nye,
forøkede, lengdevarianter manifesteres i neste generasjon. Disse sykdommene øker i alvorlighetsgrad med lavere
debutalder i påfølgende generasjoner. Dette forklares molekylært ved at det er en klar omvendt korrelasjon mellom
debutalder og TNR-ekspansjonens størrelse.
Basetripletten CAG koder for aminosyren glutamin (Gln, Q) og følgelig vil ekspansjon av antall CAG-tripletter føre
til inkorporering av tilsvarende antall, sammenhengende, glutaminer i proteinets polypeptidkjede (polyglutaminstrekk).
Proteiner som inneholder ekspanderte polyglutaminstrekk presipiterer på grunn av selvaggregering. Dette sees i
sammenheng med selektivt tap og degenerasjon av nevronale celler.
