Sammendrag
Et årskull norske medisinstudenter ble fulgt gjennom den prekliniske delen av studiet. Vi ville kartlegge utviklingen i
preferanser i forhold til fremtidig karriere.
Et spørreskjema ble umiddelbart etter studiestart sendt til alle som begynte å studere medisin ved et av de fire
norske universitetene høsten 1993, og et nytt våren 1997 da studentene var ferdige med den kliniske delen. 283 av 415
studenter (68%) svarte begge gangene. For å analysere sammenhengen mellom forskjellige motivasjonsvariabler og
preferanser i forhold til spesialitet eller lederstilling ble det gjennom faktoranalyse identifisert fem underliggende
variabler: defensiv, aktiv, helhetlig, karriereorientert og distansert. Videre ble det på grunnlag av en tidligere
norsk publikasjon utarbeidet en indeks der medisinske spesialiteter og grenspesialiteter ble ordnet etter den prestisje
de hadde blant leger og annet helspersonell, for å se om spesialitetspreferansene kunne være påvirket av spesialitetens
prestisje.
Det var lav stabilitet i karrierepreferanser på individnivå, men relativt høy stabilitet på aggregert nivå.
Interessen for psykiatri, samfunnsmedisin og laboratoriemedisin sank i løpet av observasjonsperioden. Ved halvgått
studium foretrakk studentene spesialiteter med høyere prestisje. Forskjellene i karriereplaner mellom kvinnelige og
mannlige studenter var svært stabile. Spesialitetsplanene viste et relativt tradisjonelt mønster, der ulikhetene kom
klarest til syne når det gjaldt stillingsnivå - det var på begge tidspunkter dobbelt så mange menn som ønsket seg
stilling som sykehuslege med lederansvar.
Forhold som har betydning for karrierevalg prioriteres ulikt av kvinner og menn, og spesialitetspreferanser og
ambisjonsnivå ved halvgått medisinstudium kan relateres til slike forhold.
