Sammendrag
Barn av alvorlig psykisk syke foreldre betraktes som en risikogruppe i forhold til selv å utvikle psykiske problemer.
Omstrukturering av det psykiske helsevernet innebærer at flere personer med psykiske lidelser bor i sine hjemkommuner.
Dette medfører at barna blir mer direkte involvert i mors eller fars sykdom.
For å kartlegge antallet av barn av alvorlig psykisk syke og hvilke rutinemessige tilbud disse mottar i
Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal, ble det sendt ut spørreskjema til samtlige kommuner i helseregionen
samt seks bydeler i Trondheim, til sammen 92 skjemaer. 59 skjemaer (64%) ble besvart.
Av 247 barn som bor sammen med sin psykisk syke forelder til daglig, var mor eller far aleneforsørger for
henholdsvis 102 og seks barn. Seks av 54 kommuner oppgav at de hadde faste rutiner som gjaldt tiltak for disse barna.
Kommuner som hadde rutiner for oppfølging, begrunnet dette med godt tverrfaglig samarbeid eller med enkeltpersoners
unike faglige interesse.
Undersøkelsen tyder på at tilfeldigheter er bestemmende for om barn av alvorlig psykisk syke i Midt-Norge mottar
hjelp eller ikke fra sin hjemkommune.
