Sammendrag
Effektuering av kliniske retningslinjer for behandling av mild hypertensjon i allmennpraksis kan medføre helseskade i
stedet for helsegevinst. Hvis lav intervensjonsgrense anbefales, kan det medføre at en stor gruppe av subjektivt friske
personer får en risikomerkelapp, inkludert majoriteten av de eldre.
Det er et potensial for helseskade hvis risiko påvises uten at den reduseres. Dette kan bli et resultat dersom det
ensidig settes søkelys på blodtrykketpå bekostning av en multifaktoriell risikointervensjon, eller ved polyfarmasi uten
tilstrekkelig vurdering av bivirkninger. Å sikre at alle prosedyrer gjennomføres er vanskelig i en travel hverdag, og
prosedyresvikt kan også ramme pasienter med høy risiko, f.eks. diabetikere.
Kliniske retningslinjer for risikointervensjon i primærhelsetjenesten må ta hensyn til pasientautonomi. De må også
være praktiske. Medlemmer i Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) er forankret i praktisk klinisk arbeid og har
derfor gode forutsetninger for å lage slike retningslinjer. Finansiering av produksjon og distribusjon av
retningslinjer er imidlertid et problem hvis man vil være uavhengig av støtte fra den farmasøytiske industri.
