Sammendrag
Artikkelen er en presentasjon og vurdering av 105 prosjekter fremlagt for den regionale komiteen for medisinsk
forskningsetikk i helseregion 1 i perioden 1987-97.
Komiteens arbeid er satt inn i et historisk og internasjonalt perspektiv. Et godt stykke inn i vårt århundre kan det
se ut til at barn var ansett som “passende” forsøkspersoner, uten at det ble reist innvendinger. Med kjennskap til
misbruk av barn i forskning ble det senere krevd særskilt begrunnelse for å inkludere barn i forskning. Det er i denne
tradisjonen at komiteen har arbeidet.
Av de 105 prosjekter som komiteen vurderte, ble ni frarådd. 16 av de prosjektene som ble tilrådd, var både invasive
og ikke-terapeutiske. Det redegjøres for hvilke vurderinger som ligger til grunn for å tillate forskning med barn, og
sentrale forskningsetiske problemstillinger blir drøftet.
I de senere år er det vist at krav til særskilt begrunnelse medfører at barn blir utelukket fra forskning.
Resultatet er at barn får et dårligere medisinsk tilbud enn voksne. I fremtiden bør det være slik at barn bør
inkluderes i all forskning såfremt det ikke er vitenskapelige eller etiske grunner for å ekskludere dem.
