Sammendrag
I denne kronikken ønsker forfatteren å sette spørsmålstegn ved sider av medisinens idealer om objektivisering i
diagnostikk og behandling. Ved å trekke frem elementer fra den fransklitauiske filosofen Emmanuel Lévinas’ tanker om
møter med den Andre, ønsker forfatteren å feste oppmerksomheten på pasienten som unikt subjekt. Hun aner et
helsebringende potensial i konsultasjoner hvor pasientens subjektive livserfaring blir gyldig kunnskap i legen og
pasientens felles arbeid med å gjenvinne pasientens helse og motarbeide sykdom.
