Sammendrag
Forsyningen og bruken av blod under krig eller katastrofer forutsetter et effektivt samarbeid mellom sivile og militære
myndigheter på flere nivåer. Samarbeidet reguleres av et direktiv gitt av Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben, som
forutsetter at Forsvaret ved behov kan rekvirere blod fra sivile blodbanker. En spørreundersøkelse til landets
blodbanker viser at disse har adekvat kapasitet for innkalling og tapping av blodgivere samt prosessering av blod selv
om strømtilførselen skulle svikte eller datasystemer midlertidig skulle bli satt ut av drift. Derimot mangler planer
for organisering og drift av den sivile del av transfusjonstjenesten under kriser. Nøkkelpersonell på ulike nivåer må
få sine oppgaver og sitt ansvar klart beskrevet, og normale og alternative kommunikasjonslinjer må etableres og prøves
med jevne mellomrom.
