Sammendrag
Betainterferon brukt mot den relapserende remitterende form av multippel sklerose er en ny, men allerede etablert
terapi. Preparatet virker immunregulerende, og den positive effekt skyldes trolig hemming av leukocyttproliferasjon og
antigenutvikling samt økning av interleukinaktivitet, men uten endring av interferon-
g.
Det er i dag registrert ett preparat av typen interferon-b1b og to av typen interferon-b1a, alle tre må
administreres parenteralt. De synes likeverdige med hensyn til reduksjon av relapsfrekvens (ca. 30%), men har noe
forskjellig påvirkningsevne på sykdomsutviklingen. Det kan synes som den gunstigste effekt oppnås hos pasienter som
ikke er blitt altfor invalidisert. Grunnet forskjell i molekylstruktur og administrasjonsform er det også forskjeller i
bivirkningsprofil. Nøytraliserende antistoffer dannes ofte i løpet av behandlingen, og betydningen av dette er ennå
ikke avklart. Resultater fra internasjonale studier som danner grunnlaget for behandlingen refereres.
De første resultatene av studier over denne form for terapi også ved sekundær progredierende multippel sklerose er
nå tilgjengelige. Det forventes at indikasjonen for betainterferonbehandling ved multippel sklerose vil bli utvidet i
løpet av relativt kort tid.
