Sammendrag
På verdensbasis utføres det nå mer enn 1000 pancreastransplantasjoner årlig, de aller fleste samtidig med en
nyretransplantasjon til diabetikere med terminal nyresvikt. Resultatene med hensyn til transplantatfunksjon ved
samtidig pancreas- og nyretransplantasjon er meget gode, idet mer enn 80% av pasientene er insulinuavhengige ett år
etter transplantasjonen. Transplantasjon av solitær pancreas etter en tidligere nyretransplantasjon eller til nyrefrisk
pasient i tidlig stadium av diabetes har tradisjonelt gitt klart dårligere resultat. Hovedårsaken til dette har vært
vanskelig diagnostiserbare og ukontrollerbare immunologiske avstøtningsreaksjoner. I løpet av de siste par år har
introduksjon av nye immunsupprimerende medikamenter redusert faren for immunologisk avstøtning betydelig. I tillegg har
innføring av ny kirurgisk teknikk med drenasje av eksokrin pancreas til tarm medført at komplikasjoner knyttet til
tidligere anvendt teknikk unngås. Disse forhold gjør pancreastransplantasjon mer aktuell for alle resipientkategorier
og åpner for tilbud av denne behandlingsformen til et økende antall pasienter. I det følgende gis en generell oversikt
over forskjellige aspekter ved pancreastransplantasjon, inkludert enkelte data fra 122 transplantasjoner utført ved
Rikshospitalet siden 1983.
