Sammendrag
Tvillingforskning i medisin og psykologi har blomstret de siste tiår. Etter en kort metodediskusjon gis det i denne
artikkelen en oversikt over psykiatriske studier, særlig norske, som har gitt viktige bidrag til arv-miljø-forskningen.
De nordiske undersøkelsene på dette felt er viktige fordi man her ofte har vært i stand til å koble nasjonale
tvillingregistre med sykdomsregistre. Dette har særlig hatt betydning ved beregning av konkordanstall, som angir
styrken av den genetiske komponent.
Tvillingforskning viser at den genetiske komponent er særlig sterk ved Alzheimers sykdom, manisk-depressiv (bipolar)
lidelse, schizofreni og barneautisme. Genetiske faktorer spiller en mindre rolle ved alminnelige depresjoner, angst og
somatiseringsforstyrrelser samt alkoholmisbruk. Fordi konkordanstallene er lave hos eneggede tvillinger ved de fleste
sykdommer, må miljøfaktorene også være viktige.
Tvillingforskningens begrensninger diskuteres. Arveligheten av en sykdom er ikke nødvendigvis en konstant størrelse,
men vil kunne endres med samfunnsforholdene.
