Sammendrag
Behandlende legers trygdemedisinske vurderinger og beslutninger kan påvirkes av pasientens kjønn og arbeidsforhold. Vi
ville undersøke sammenhengen mellom legers vurderinger av arbeidsevne ved sykmelding og de sykmeldtes og legenes
kjønn.
Et spørreskjema ble sendt til 52 primærleger og 442 av deres sykmeldte (heltidsarbeidende) pasienter i Aust-Agder.
Sammenhengen mellom legens vurdering av pasientens arbeidsevne og pasientens kjønn ble undersøkt, etter
sykmeldingsgrad, ny/forlenget sykmelding, pasientens fysiske og psykiske arbeidsbelastning samt legens kjønn.
Multivariate sammenhenger ble analysert ved totrinns logistisk regresjonsanalyse.
60% av kvinnene ble vurdert å ha “svært mye” eller “mye” nedsatt arbeidsevne, mot 71% av mennene
(p < 0,01). Flere kvinner enn menn fikk gradert sykmelding, 27% mot 11% (p < 0,001).
Sammenhengen mellom den sykmeldtes kjønn og arbeidsevne gjaldt bare ved forlenget sykmelding, og var signifikant også
etter justering for legens kjønn og pasientens arbeidsbelastning. Mannlige leger vurderte sykmeldte menn å ha mer
nedsatt arbeidsevne enn sykmeldte kvinner. Tilsvarende funn gjaldt ikke for kvinnelige leger.
Primærleger vurderte at flere kvinner enn menn hadde mindre nedsatt arbeidsevne ved forlengelse av sykmelding.
Legens kjønn hadde muligens betydning ved vurdering av arbeidsevne, men sammenhengen mellom legens kjønn og vurderinger
må bli gjenstand for flere studier.
