Sammendrag
I årene 1988 til og med 1995 ble all diagnostikk og behandling av sykdom i mamma prospektivt registrert. Vi presenterer
resultatene fra denne registreringen og effekten den hadde på kvaliteten av diagnostikk og behandling.
I de åtte årene hadde vi 4436 nyhenviste pasienter hvorav 1169 med infiltrerende karsinom og 63 med duktalt
carcinoma in situ. 13,6% av kvinnene med kreftdiagnose og 12,3% av dem med benign diagnose hadde førstegradsslektning
med brystkreft.
Vi observerte en nedgang i bruk av diagnostisk åpen biopsi for palpable forandringer/merket biopsi for ikke-palpable
fra 155/112 i 1988 til 65/78 i 1995.
Malign-benign-ratio var fallende for åpne biopsier fra 0,82 i 1988 til 0,54 i 1995, mens merkede biopsier viste
forbedring fra 0,43 i 1988 til 0,88 i 1995. Der hvor kun palpasjonsfunnet førte til åpen biopsi, fant vi sju karsinomer
i 101 biopsier (ratio 0,07).
Vi gjorde radikalkirurgi på cytologisk karsinomdiagnose alene. Hos tre av 790 opererte fant vi ikke primærtumor i
brystet. En av dem fikk senere metastaser. Vi hadde altså to falskt positive cytologier som førte til
radikalkirurgi.
Det kreves mer en seks undersøkte lymfeknuter i aksillepreparatet for å unngå falskt negative aksillefunn. I 1988
hadde vi 41% med færre en seks undersøkte. I 1995 var denne andelen gått ned til 15%.
Brystbevarende kirurgi økte fra 4,1% i 1988 til 29,4 i 1995. Tumorstørrelse (pT1 rundt 40%) og andel med
lymfeknutespredning (35%) holdt seg konstant.
Vi mener å ha sannsynliggjort at en prospektiv registrering fører til kvalitetsforbedring. Alle som har ansvar for
diagnostikk og behandling av kvinner med mistanke om sykdom i brystene, bør derfor sørge for slik registrering.
Ettersom helseundersøkelsen med mammografi blir spredt til stadig flere fylker, vil databasen som drives av
Kreftregisteret kunne benyttes.
