Sammendrag
Det er en stor utfordring i norsk helsevesen å fremme medisinsk forskning. Fordypningsstillinger for underordnede leger
(tidligere benevnt D-stillinger) og avtalefestet fordypningstid er potensielle ressurser for slik forskning.
Ved Haukeland Sykehus undersøkte vi hvordan fordypningsstillinger og fire timers ukentlig fordypningstid for leger
ble benyttet. Alle 27 avdelingsoverleger fikk tilsendt et spørreskjema fra Forskningsutvalget, Det medisinske fakultet,
og alle besvarte skjemaet.
Det var i alt 27 fordypningsstillinger ved 12 avdelinger, noe som utgjør vel 4% av de totale legeressursene ved
sykehuset. 17 avdelinger, inkludert flere store, hadde ikke fordypningsstilling. 15 av de underordnede legene i
fordypningsstilling brukte omkring 50% av arbeidstiden til forskning med sikte på internasjonal publisering. Fire
stillinger ble benyttet til klinisk subspesialisering. Åtte stillinger ble ikke benyttet til noen form for
fordypningsarbeid. 14 avdelingsoverleger ville prioritere fordypningsstilling ved eventuell tilføring av ny underordnet
legestilling. Bare 11 avdelingsoverleger mente at fordypningstid i noen grad styrket forskningen. Avdelingsoverlegene
var enige om at avdelingens totale organisering og målsetting var viktigere for forskningen enn avtalefestet
fordypningstid.
Fordypningsstillinger for underordnede leger er en viktig forskningsressurs, men utnyttes ikke tilfredsstillende
selv ved en ambisiøs universitetsklinikk. Innføringen av fordypningstid har vært et løft for sykehuset, men det råder
usikkerhet om hvordan denne ressursen kan utnyttes til forskning.
