Sammendrag
Statens luftambulanse er en helsepolitisk tung og kostbar satsing. På tross av dette er det ikke fastlagt hvordan det
medisinsk-faglige ansvar for de anestesilegebemannede luftambulansebaser skal utøves og hvilke kvalitetskriterier som
bør legges til grunn. Arbeidsforholdene i tjenesten er krevende og vanskelige, og direkte supervisjon er umulig. I
løpet av 1995 ble totalt 6850 pasienter behandlet av luftambulanselege. Å gå gjennom alle behandlingsjournaler vil være
et svært omfattende arbeid for de medisinsk-faglig ansvarlige. Den aktuelle situasjon ved landets luftambulansebaser
ble belyst gjennom et spørreskjema. På landsplan gjøres en eller annen form for kvalitetsrevisjon av to av tre
oppdrag.
Ved å gå gjennom de 162 journalene fra ett år ved én luftambulansebase var det mulig å sette opp kriterier for
hvilke journaler som bør gjennomgås ved den aktuelle basen. Dermed kan arbeidet reduseres til gjennomgang av om lag en
tredel av de medisinske journalene uten at gjennomgangen mister sin verdi som kvalitetsforbedringsmetode. Denne metoden
kan tilpasses andre luftambulansebaser.
Undersøkelsen avdekket mangel på skriftlige prosedyrer, idet bare halvparten av dem som gjennomfører
kvalitetsrevisjon av de medisinske journaler, støtter seg på skriftlige prosedyrer i tillegg til egen oppfatning av god
klinisk praksis. Dette avspeiler en internasjonal mangel på vitenskapelig dokumentert konsensus om hvilke prehospitale
tiltak som er nyttige.
