Sammendrag
Helsereformene i Storbritannia har vakt betydelig interesse også i andre land. Flere av hovedstrukturene og tankene bak
reformene er beskrevet i Tidsskriftet. Reformen omfatter imidlertid også store endringer i primærhelsetjenesten. Fra
1.4. 1999 er primærhelsetjenesten organisert i “primary care groups”. Disse er enheter basert på gjennomsnittlig ca. 50
allmennleger (årsverk) som er ansvarlige for primærhelsetjenesten til en gjennomsnittlig befolkning på ca. 100000
personer.I England og Wales er enhetene allmennpraktikerledet, og i tillegg til ansvar for egen kvalitet gjennom
“clinical governance” (klinisk lederskap) har de ansvar for bestilling av sykehus- og andre spesialisttjenester til sin
befolkning innenfor rammen av den nye nasjonale struktur. Reformen innebærer overføring av ansvaret for over 90% av det
totale National Health Service-budsjett (førstelinje, annenlinje, unntatt psykisk helsevern, og legemidler) til ca. 500
enheter i primærhelsetjenesten. Budsjettene er enhetlige, og ressurser som spares gjennom effektivisering på ett
tjenestenivå, kan brukes til finansiering av tjenester på et annet nivå. Reformen innebærer en stor utfordring for
allmennleger og samfunnsmedisinere i Storbritannia.
