Sammendrag
Trygdeetaten har som følge av myndighetenes satsing på arbeidslinjen intensivert oppfølgingen av sykmeldte med aktiv
sykmelding som ett av flere virkemidler.
I en undersøkelse av 1000 personer fortløpende sykmeldt i mer enn 14 dager pga. muskel- og skjelettplager og
psykiske lidelser ble et tilfeldig utvalg på 499 spurt om hvorvidt tiltak på arbeidsplassen kunne redusere den aktuelle
eller fremtidig sykmelding. 161 skjemaer var tilfredsstillende utfylt.
Om lag 30% av de sykmeldte mente tiltak kunne redusere den pågående sykmeldingen, og vel 40% trodde det kunne
redusere fremtidig sykefravær. En firedel mente de kunne gått tilbake til arbeid straks dersom tiltak ble
iverksatt.
Kjennskap til bruk av tiltak på egen arbeidsplass økte troen på at dette kunne redusere sykefraværet. Dette gjelder
ikke for unge kvinner, der slik kjennskap reduserte forventningene. Alder, kjønn, diagnose eller yrke gav ikke
signifikante forskjeller i troen på mulig fraværsreduksjon. Av dem som trodde sykefraværet kunne reduseres, nevnte 85%
tiltak forenlig med aktiv sykmelding.
Innen de dominerende sykmeldingsårsakene, muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser, er det etter de sykmeldtes
oppfatning et betydelig potensial for redusert sykefravær ved tilrettelegging på arbeidsplassen. Aktiv sykmelding
fremstår som et anvendelig virkemiddel, og bruken alt tidlig i sykefraværsperioden kan trolig fem- til sjudobles fra
dagens nivå.
