Sammendrag
Dioksinskandalen i Belgia våren 1999 har satt søkelyset på denne gruppe miljøgifter. Den omfatter polyklorerte
dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner, mens en del polyklorerte bifenyler (PCB) har liknende egenskaper. Tidligere
produksjon av plantevernmidler og forbrenning av organisk materiale sammen med klor har medført akkumulering i miljøet
og i befolkningen. Lange biologiske halveringstider samt påvisbare biologiske effekter ved meget lave doser har gitt
helsemessig bekymring. Selv om kloracne er den eneste veldokumenterte helseeffekt hos mennesker, er det eksperimentelle
holdepunkter for at disse stoffene er kreftfremkallende, teratogene, reproduksjonshemmende og immunsuppressive.
I denne gjennomgangen presenteres hva vi i dag vet om dioksiners cellulære effekter. De binder seg til
arylhydrokarbonreseptoren i cellenes cytoplasma. Derved induseres en liten gruppe metabolske enzymer og cytokiner. I
tillegg forstyrres cellenes hormonsignalisering, og både antiøstrogene, vitamin A-hemmende og tyroksinhermende effekter
er beskrevet. I de senere år har man også påvist effekter av dioksin på intracellulær vekstfaktorsignalisering.
Dioksiner hemmer epidermal vekstfaktorreseptor (EGF-reseptor), aktiverer proteinkinase C og andre intracellulære
signalproteiner og aktiverer transkripsjonsfaktorer. Vi mangler fremdeles en samlet oversikt over de cellulære
mekanismene for toksisitet, og har derfor ikke godt nok grunnlag for å vurdere de helsemessige effektene ved
eksponering for denne gruppe miljøgifter.
