Sammendrag
Overproduksjon av nitrogenmonoksid (NO) fra det induserbare isoenzymet av NO-syntase (iNOS) er i dyremodeller vist å
være en sentral mekanisme bak hypotensjon, myokarddepresjon og vaskulær hyporeaktivitet ved septisk sjokk.
Lipopolysakkarider og cytokiner, som tumornekrosefaktor, interleukin-1 og interferon-
g, er vist
å indusere iNOS i endotel, glatte muskelceller i kar, makrofager og ulike parenkymatøse celler. Behandling med hemmere
av NO-syntesen ved sepsis kan bedre hemodynamiske forhold og overlevelse i ulike dyremodeller. Kortvarig bedring av
hemodynamikken hos mennesker med septisk sjokk er også påvist. En stor multisenterstudie av virkningen av å hemme
NO-syntesen ved septisk sjokk hos mennesker måtte imidlertid nylig stoppes på grunn av økt dødelighet i gruppen som ble
behandlet med NO-syntasehemmeren N
G-monometyl-l-arginin. I denne oversiktsartikkelen
blir betydningen av NO ved sepsis og mulige behandlingsimplikasjoner diskutert. Det understrekes at mange
pasientgrupper fra før har endoteldysfunksjon eller lungesykdommer som kan bidra til skadelige effekter ved systemisk
hemming av NO-syntesen ved sepsis. Vi setter også søkelyset på mangelen på direkte bevis for at iNOS-ekspresjon
forekommer ved septisk sjokk hos mennesker og på forskjeller mellom dyreeksperimentelle studier og studier utført på
mennesker.
