Sammendrag
På grunn av mangel på donororganer kan livreddende transplantasjonsbehandling i dag ikke tilbys alle pasienter som
trenger det. Det arbeides derfor med å utvikle metoder for å transplantere levende celler, vev og solide organer fra
dyr (xenotransplantasjon) som temporær behandling i ventetiden på humant organ, eller som permanent behandling ved
organsvikt. Xenotransplantasjon av celler og vev er aktuelti behandlingen av bl.a. diabetes og nevrodegenerative
lidelser. Det er i dag bred faglig enighet om at gris er det mest aktuelle dyret til human transplantasjon.
Ett av problemene ved xenotransplantasjon, hyperakutt avstøtning, kan trolig hindres ved bruk av organer fra
transgene griser. Flere problemer må imidlertid hindres, spesielt de forsinkede immunologiske avstøtningsreaksjoner og
de fysiologiske og metabolske konsekvenser av ulikheter mellom grise- og menneskeorganer. Risikoen for overføring av
infeksjoner fra gris til mottakeren må avklares, og legale, etiske, sosiale og økonomiske forhold må utredes.
Utviklingsarbeidet pågår for fullt og det kan forventes at klinisk xenotransplantasjon blir mulig om få år.
