Overvåkingen av HIV-infeksjon er det beste eksemplet på at overvåking gir grunnlag for
effektivt smittevern
Overvåking av smittsomme sykdommer kan defineres som vedvarende og systematisk innsamling, analyse og fortolkning av
data om infeksjoner og infeksjonssykdommer til bruk for planlegging, innføring og evaluering av smitteverntiltak (1).
Overvåkingen skal kontinuerlig gi de ansvarlige for smittevernet informasjon om hvor problemet er, hvem som berøres og
hvor smitteverntiltak bør settes inn.
Da AIDS ble diagnostisert for første gang i Norge i begynnelsen av 1980-årene (2, 3), hadde Arve Lystad ved Statens
institutt for folkehelse (Folkehelsa) bygd opp Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i nær ti år. Nytten av
overvåkingen for smittevernet var demonstrert. Overvåking av AIDS ble satt opp som første punkt i hans notat (4) som
dannet grunnlaget for den norske forebyggingsstrategien mot HIV-epidemien (5). Så snart HIV-testen ble tilgjengelig i
Norge, satte Folkehelsa, de medisinsk mikrobiologiske laboratoriene og klinikere i gang med å forme et
overvåkingssystem for HIV-infeksjon (6). To viktige avgjørelser ble da tatt:
For det første ble systemet forankret i fem referanselaboratorier, som fikk ansvaret for å sende meldingsskjema til
diagnostiserende lege for utfylling og innsending til Folkehelsa. Samtidig sendte laboratoriene legens navn og
skjemanummeret til Folkehelsa, som så kunne purre legen dersom det var nødvendig. Tidligere erfaring fra MSIS viste
nemlig at klinikere ofte glemmer sin meldingsplikt.
For det andre ble meldingene anonymisert. Dermed kunne homofile menn teste seg for HIV-infeksjon uten frykt for å
havne i et nominativt HIV-register. Dette var et viktig hensyn i den opphetede stemningen i 1980-årene. Flest mulig
HIV-smittede burde kjenne sin HIV-status.
Ennå strever en rekke andre vestlige land med å få i gang et overvåkingssystem for HIV-infeksjon. Danmark
implementerte i 1992 den norske modellen (7) med stort hell (8). På verdens AIDS-dag 1. desember har vi i Norge
gode estimater over utbredelsen av HIV-infeksjon (9). Vi regner nå med at om lag 1500 personer lever med HIV-infeksjon
i Norge og at om lag 80 nordmenn smittes hvert år. I tillegg kommer hvert år et varierende antall innvandrere til Norge
med HIV-infeksjon.
MSIS gjorde det mulig å tegne et realistisk bilde av HIV-epidemiens utvikling i Norge. Urovekkende tendenser kunne
påpekes. Enda viktigere ble meldingssystemets beroligende funksjon. Overvåkingen viste tidlig at den forventede
eksponentielle økningen og den katastrofale epidemien uteble. Dermed unngikk man overilte og repressive tiltak og kunne
oppnå enighet om en fornuftig og human forebyggingsstrategi.
Det siste året har man på grunnlag av overvåkingen kunnet advare mot HIV-smitte i Thailand (10), kunnet dempe
bekymringen om at kontakten over grensen til Russland medførte et stort HIV-problem (11), og kunnet påvise at HIV ennå
ikke har begynt å spre seg på ny blant stoffmisbrukerne (12).
Tiden har vist at Lystad og hans medarbeidere gjorde de helt riktige valgene i midten av 1980-årene. De skapte et
overvåkingssystem som ble et sikkert fundament for et aktivt, humant og effektivt smittevern mot den største
infeksjonstrusselen i dette århundret.
Preben Aavitsland
Preben Aavitsland (f. 1963) er fagredaktør i Tidsskriftet og siden 1991 epidemiolog ved
Statens institutt for folkehelse.
