Sammendrag
Alle laboratorieresultater er beheftet med en viss usikkerhet. Pasientforberedelse, prøvetaking og håndtering av
prøven, analytisk variasjon og systematisk avvik vil påvirke analyseresultatet. For ikke å forstyrre tolkingen av
resultatet, bør analytisk standardavvik ikke være større enn halvparten av det intraindividuelle biologiske
standardavviket, og systematisk avvik bør ikke være større enn 1/16 av referanseområdet. Men dette er ikke alltid
praktisk oppnåelig. Laboratoriets kontrollprosedyrer har begrenset evne til å avsløre feil som oppstår i
analyseprosessen. Ved én analyse av kontrollmateriale, med alarmgrenser på ±2 standardavvik (analytisk) fra
kontrollmaterialets middelverdi, må en systematisk feil ha en størrelse på 3,3 ganger analytisk standardavvik for at
det skal være 90% sjanse for å oppdage den. Ved en slik feil kan pasientresultater gå ut med en totalfeil på opptil fem
ganger analytisk standardavvik. Mer kompliserte kontrollprosedyrer kan gi noe mindre totalfeil. Behandlende leger bør
kjenne de variasjonene som prøveresultatene har, og tolke resultatene i lys av disse. Prøveresultater som ikke passer
med klinisk undersøkelse eller med andre prøver, bør ikke uten videre tillegges vekt.
