Det neste århundrets influensapandemier vil sette smittevernet og solidariteten på
prøve
Influensavirus finnes til enhver tid blant fugler uten å gi sykdom. Fra fugl kan viruset muligens smitte til
mennesker og helt sikkert til gris. Dersom grisen på forhånd er infisert med menneskevirus, kan dette få overført
arvestoff fra fugleviruset slik at en helt ny virusvariant oppstår (1). Hyppigere skjer mutasjoner som gir små
endringer i virusoverflaten. Antakelig oppstår de fleste nye variantene i Sørøst-Asia der kontakt mellom fugler, griser
og mennesker på landsbygden og på markeder i byene er vanlig. Endringene i viruset gjør at infeksjon og vaksinasjon
ikke gir livslang immunitet, og dermed kan nye epidemier fare over verden.
Noen ganger oppstår en virusvariant som nesten ingen er immune mot. Resultatet er en pandemi som kan bli alvorlig
eller katastrofal, avhengig av virusets virulens. I dette århundret har det skjedd fire ganger. Den verste,
spanskesyken i 1918-20, rammet halvparten av Norges befolkning og tok livet av 15000 (2). Den mildere asiasyken i
1957-58 rammet 15% av befolkningen og tok drøyt 1000 liv.
I neste århundre vil det også oppstå influensapandemier. Ingen vet når, men hvert år bringer oss nærmere neste
pandemi. Ingen vet hvor alvorlig den blir, men vi bør forberede oss på det verste. Flere forhold gjør at smittevernet
blir bedre ved den neste pandemien enn det har vært i dette århundret.
Overvåkingen av influensa er forbedret i Norge og internasjonalt. Formålet med overvåkingen i Meldingssystem for
smittsomme sykdommer (MSIS) er å påvise når epidemien kommer til de ulike delene av landet, når den når toppen og når
den er klinget av. 201 utvalgte legekontorer melder hver uke antall konsultasjoner totalt og antall konsultasjoner
vedrørende influensaliknende sykdom til MSIS. Influensasykeligheten i befolkningen anslås ved andelen av
legekonsultasjoner som gjelder influensaliknende sykdom.
I tillegg overvåkes sirkulerende virus i befolkningen ved at visse leger og laboratorier umiddelbart sender
halsprøver fra pasienter med mistenkt influensa til Statens institutt for folkehelse eller Universitetet i Bergen.
Formålet med denne overvåkingen er å påvise når viruset er kommet til Norge, og hvilke varianter som spres. Resultater
fra begge systemer publiseres løpende i MSIS-rapport og rapporteres til Verdens helseorganisasjon som gjør resultatene
tilgjengelig på Internett (3).
Vaksinasjon er hjørnesteinen i smittevernet mot influensa (4). Hver vår og sommer arbeider produsentene på spreng
for å lage nok vaksine mot de virusvarianter som forventes å gi epidemi i den kommende sesongen. Ved en pandemi er
oddsene dårligere fordi viruset spres raskere, og mange flere vaksinedoser skal produseres. Selv med nye
produksjonsmetoder og vaksinetyper vil man ikke kunne dekke behovet for vaksiner til verdens befolkning.
Nyere randomiserte studier bekrefter at dagens vaksine beskytter eldre mennesker (5), personer i yrkesaktiv alder
(6) og helsepersonell (7) mot influensa. Beskyttelsen varierer med forhold hos virus, vaksine og vert. I dag vaksineres
ikke alle personer som blir anbefalt vaksinasjon. En god forberedelse til den neste pandemien er å sikre rutiner for å
nå risikogruppene. En ny levende, svekket influensavirusvaksine som gis intranasalt og er effektiv (8, 9), kan kanskje
forenkle den årlige vaksineringen ved at vaksinen for eksempel blir solgt i supermarkeder eller sendt per post til
brukerne.
Dersom vaksine ikke er tilgjengelig, kan kjemoprofylakse gi omtrent like god beskyttelse (10, 11). De nye
medikamentene kan også benyttes i behandling av influensa. Dersom de gis tidlig i sykdomsforløpet, kan det forkortes en
dag eller to (12). Medikamentene vil trolig bli lite brukt under vanlige influensaepidemier og vil være mangelvare
under en pandemi.
Den viktigste komplikasjonen til influensa er bakteriell pneumoni. Sykdommen kan behandles effektivt, og utenfor
sykehus er fenoksymetylpenicillin førstevalg. Den hyppigste årsaken til pneumoniene er pneumokokker. En god
forberedelse til neste pandemi er å sørge for at flest mulig personer med hjertesykdom, lungesykdom eller alder over 65
år er vaksinert mot pneumokokksykdom.
Størrelsen på den neste influensapandemien avhenger av ulikheten mellom den nye varianten av influensaviruset og de
senere års varianter, hvor mange som er immune mot dem, virusets virulens og effektiviteten av smittevernet. Pandemien
vil kunne bli en stor utfordring for den enkelte lege og for hele helsetjenesten. Stilt overfor en sykdom som tar livet
av titusener, vil det kunne komme krav fra befolkningen, fagfolk og politikere om at “noe må gjøres”. Masseisolering av
syke personer, karantenering av smittekontakter og avstenging (cordon sanitaire) av deler av landet og andre
virkningsløse, men spektakulære tiltak vil antakelig bli foreslått. Det vil bli kamp om vaksiner og medikamenter.
Personer i maktposisjoner kan fristes til å jukse til seg vaksine.
Et virus som har et asymptomatisk dyrereservoar og ikke gir varig immunitet hos mennesker, kan ikke utryddes.
Influensa vil derfor være med menneskeheten også inn i det neste millennium. Forbedrede muligheter for overvåking,
vaksinasjon og kjemoprofylakse kan gjøre oss i stand til å redusere konsekvensene av den neste influensapandemien.
Pandemien kan likevel bli en trussel mot solidaritet og samfunnsorden.
Preben Aavitsland
Preben Aavitsland (f. 1963) er fagredaktør i Tidsskriftet og overlege og beredskapsleder ved
Statens institutt for folkehelse.
