Det moderne mennesket og tiden

Ole Didrik Lærum har skrevet en interessant populærvitenskapelig bok om menneskets forhold til tid. Boken har et lett forståelig språk og henvender seg til den interesserte allmennhet. Den er delt i fire hovedavsnitt: tid i biologien, tid i relasjon til aldring og sykdom, tid i det moderne samfunn og tid i et kulturhistorisk og verdiorientert perspektiv.

Lærum har førstehånds- og frontlinjekunnskap om biologiske rytmer og kronobiologi. Det er fortjenstfullt at han klarer å fremstille kompliserte biologiske fenomener og kybernetiske prosesser i et forståelig språk og med lett begripelige metaforer.

De to første kapitlene henter kunnskap fra medisinsk og biologisk forskning. De to siste kapitlene setter tidsbegrepet i det moderne samfunn under et kritisk lys og drøfter vestens tidsoppfatning i et filosofisk, religiøst og etisk perspektiv. Personlig har jeg hatt størst glede av å lese de to siste delene av boken. Som allmennpraktiserende lege hører de kulturbestemte lidelser til det daglige brød. Det slår meg stadig at det moderne samfunns lineære tidsoppfatning og den formålsrettede bruk av nåtiden skaper lidelse og sykdom. Lærum har i boken tydeliggjort dette på en fin måte.

Jeg savnet imidlertid at Lærum var mer grundig og reflekterende i de deler av boken der han drøfter tidsbegrepet i kulturelt og erkjennelsesmessig perspektiv. Han har også glemt en for meg viktig referanse: Michael Endes Momo og kampen om tiden (1). Alle som har lest Endes barnebok har fått verdifull livsinnsikt av gatefeier Beppo. Når det er sagt, vil jeg tilføye: gatefeier Beppo og Ole Didrik Lærum er allierte i en sentral kultur- og verdikamp som har stor relevans for klinisk medisin. Derfor er Mennesket og tida en viktig og leseverdig bok. Den har dessuten et tiltalende ytre med fine foto-illustrasjoner. Teksten er avbrutt av dikt som utdyper og levendegjør innholdet.