På det jevne om legemiddelutvikling

Innholdsmessig er denne boken todelt. Den første halvdelen omhandler legemiddelutviklingen sett i et historisk perspektiv, fra den første bruken av medisinplanter via fremveksten av farmasøytisk industri til molekylærbiologiens inntog med muligheter for genterapi. Den andre halvparten av boken beskriver hvordan et nytt legemiddel utvikles i dag, fra idé via kjemisk syntese og prekliniske og kliniske studier til godkjent produkt.

Forfatteren har lang erfaring fra så vel akademisk forskning som legemiddelindustri. Han demonstrerer sin betydelige erfaringsbakgrunn når han tar opp politisk viktige spørsmål som utvikling av såkalte ”orphan drugs” (legemidler mot så sjeldne sykdommer at det med dagens lovgivning ikke er økonomisk lønnsomt å utvikle produktene). Han diskuterer også situasjonen i utviklingsland der man ikke har råd til å betale det moderne legemidler koster. Han gir oss videre et innblikk i den interne kampen som ofte råder mellom økonomer og forskere i legemiddelindustrien, og presenterer sine vyer når det gjelder de tradisjonelle legemiddelfirmaenes rolle etter hvert som stadig flere bioteknologiske preparater utvikles. Han taler i de fleste sammenhenger varmt for et bredere samarbeid mellom akademi og industri.

Mesteparten av boken er objektivt beskrivende og boken er uten skjemmende feil. Det presenteres flere interessante tabeller og diagrammer med nøkkeltall når det gjelder global legemiddelutvikling. Denne typen informasjon, som ofte er vanskelig tilgjengelig, kunne det gjerne vært mer av. Det finnes en rekke litteraturhenvisninger, noe som er til hjelp for den som vil fordype seg nærmere i stoffet.

Til tross for noen interessante kapitler og enkeltavsnitt er boken generelt sett på det jevne. Innholdet er greit og informativt, men boken mangler det lille ekstra som kunne ha hevet den over gjennomsnittet. Ifølge informasjonen på omslaget er boken beregnet på ansatte i farmasøytisk industri, politikere, finansanalytikere og observatører. Leger nevnes ikke som en målgruppe, noe som jeg tror er gjort bevisst og som er en fornuftig vurdering. For leger som vil vite mer om legemiddelutvikling, vil jeg heller anbefale Stephen Frieds bok Bitter Pills (1), som i motsetning til Drews’ bok også i stor utstrekning tar opp forholdet mellom leger og farmasøytisk industri.