Sekretariatets forslag til strategi for å øke tilførselen av midler til utdanningsfondene, ble behandlet i sentralstyremøtet 10.12. 1999. Protokollen fra møtet behandles 19.1. 2000, slik at vedtaket kan bli endret noe.
Forhandlinger
Sekretariatet hadde skissert de muligheter som ligger i forhandlingene: økte avsetninger i forbindelse med normaltarifforhandlingene og mulighetene for avsetning til fellesformål (videre- og etterutdanning) i forbindelse med særavtaleforhandlingene. En slik mulighet er ikke utelukket, men representerer en systemendring og vil derfor eventuelt ta noe lenger tid.
Organisering av fondene
Et annet hovedpunkt i fremlegget var vurdering av eventuell ny styringsform for fondene i form av stiftelse, som tidligere hadde vært diskutert i sentralstyret, bl.a. i forbindelse med behandlingen av FASU-utvalgets innstilling (finansiering, anvendelse og styring av utdanningsfondene) i 1997, og senest i august 1999 i forbindelse med behandlingen av rapporten Finansieringsordning for norske legers videre- og etterutdanning, som konsulent Terje Haugli Nilsen hadde utarbeidet for Sosial- og helsedepartementet. I denne rapporten pekes det på Legeforeningens dominerende posisjon i selve ordningen og forvaltningen av fondene, og at det er ønskelig med legitimitetsstyrkende tiltak ved videreføring av dagens ordning.
En utredning av et advokatfirma i forbindelse med arbeidet i FASU-utvalget hadde konkludert med at fondene i prinsippet hadde form av stiftelser, men at det var behov for vedtektsendringer for at de formelt skulle få status som stiftelser.
Andre tiltak
Andre tiltak som må vurderes som ledd i å styrke fondsøkonomien er:
– reduksjon av kursutgifter , f. eks. ved økt oppmerksomhet i forbindelse med kurs som går med store underskudd og eventuelt ved at refusjon begrenses til det antall og de kurs som er minimum for spesialiteten
– alternativ til kursutdanning . Det pågår en prosess som vurderer alternativer til kursutdanning, bl.a. ved bruk av ny teknologi som Internett, virtuelle klasserom mv. En dagskonferanse om alternativ til kurs i spesialistutdanningen arrangeres 6.1. 2000.
– inntektsbringende kursvirksomhet . Mulighetene for å overføre overskudd av kurs tilbake til fondene må vurderes, men det må tas hensyn til den store frivillige innsatsen som ligger bak mange av kursene. Likeledes må det vurderes om inntektene av kurs kan økes ved tilbud til andre grupper – eventuelt med høyere kursavgift – i den utstrekning kapasiteten tillater
– industrisponsing . Retningslinjene som regulerer samarbeidet mellom farmasøytisk industri og Legeforeningen gir mulighet for indirekte støtte til utdanningsvirksomhet gjennom utstillinger mv. Det må vurderes om dette potensialet er fullt utnyttet i lys av de betydelige ressurser som brukes på markedsføring
– Internett . Kurskatalogen vil nå bli lagt ut på nettet, og papirversjonen forsvinne i løpet av ett til to år. Den har delvis vært finansiert gjennom annonser, og det må nå utredes hvordan en elektronisk versjon som nødvendigvis vil bli gjenstand for mange oppslag, vil kunne være attraktiv i en markedsføring
– Lånefondet som en mulig bidragsyter ved en omfordeling . Det iverksettes et arbeid med beregning av lånefondets sannsynlige belastning de nærmeste årene mht. primærformålet – etablering og reetablering av privat legepraksis
Vedtak på Ylfs årsmøte
Sentralstyret drøftet også resolusjonen som ble vedtatt på årsmøtet i Yngre legers forening 27.11. 1999. Med utgangspunkt i den sviktende fondsfinansieringen og i påvente av at finansieringen igjen blir sikret, påla årsmøtet via resolusjonen «alle Ylf-medlemmer fra og med 1.1. 2000 ikke å ta et eneste kurs i spesialistutdanningen». I resolusjonen retter blant bl.a. årsmøtet en sterk anmodning til sentralstyret om å støtte aksjonen «for å gjenreise finansieringen av kursene i spesialistutdanningen».
Etter en drøfting av de ulike elementer i saksfremlegget, vedtok sentralstyret: “Sentralstyret har som mål at legers videre- og etterutdanning fortsatt skal delfinansieres ved avsetning til fond og tar gjennomgangen av de ulike alternativene for styrking av fondenes inntekter til foreløpig orientering. Det må arbeides videre med saken langs de linjer som er skissert. Sentralstyret ser med stor uro på de konsekvenser sviktende fondsøkonomi vil få for gjennomføringen av legers videre- og etterutdanning. Sekretariatet bes derfor spesielt arbeide med konkretisering av tiltak og strategier med tanke på at man ved neste års lønnsoppgjør og forhandlinger om normaltariffen skal få avsatt ytterligere midler til utdanningsfondene.
Det skal utredes hvordan eventuelle overskudd fra kurs kan føres tilbake til fondene.
Arbeidet med omgjøring av fondene til stiftelser iverksettes straks.
Arbeidet med å se på kursutdanning i spesialistutdanningen forsterkes. Konklusjonene som trekkes på seminaret om alternative former til kursutdanningen 6.1. 2000, nedfelles som et ledd i handlingsplanen.
Sentralstyret vil arbeide for å få til en enda bedre synliggjøring av hvilke problemer som vil følge av den vanskelige fondsøkonomien.
Sentralstyret vil bli holdt løpende orientert om arbeidet med styrkingen av utdanningsfondene for å kunne gi de nødvendige føringer i det videre arbeidet.
Sentralstyret vil gi anerkjennelse til Ylf for deres engasjement og vilje til handling for å forbedre mulighetene for legers videre- og etterutdanning. Sentralstyret ser på Ylfs resolusjon fra årsmøtet som et uttrykk for den uro medlemmene føler over den manglende fondsfinansiering av legers videre- og etterutdanning.
Sentralstyret pålegger Ylf å vente med å iverksette Ylfs årsmøtevedtak. Sentralstyret vil avvente for å se hva man kan oppnå i de kommende forhandlinger før man tar stilling til videre tiltak. (Dette avsnittet ble vedtatt mot tre stemmer: Truls Disen, Johnny Mjell og Grethe Aasved).
