Spesialiteten i anestesiologi krever nå i alt fem års utdanning hvorav fire år anestesi. I tillegg er seks måneder indremedisin eller pediatri også en del av den obligatoriske hovedutdanningen. Dessuten er det seks måneder sideutdanning.
Høsten 1998 fikk spesialitetskomiteen en henvendelse fra sekretariatet om at ett års forskning og helseadministrasjon burde telle som valgfri sideutdanning. Dette forslaget kom opprinnelig fra Nasjonalt råd. Komiteen gjorde oppmerksom på våre regler om bare seks måneders sideutdanning. Den fikk da beskjed om å kutte i hovedutdanningen, noe den motsatte seg. Behovet for utdanning innen intensivmedisin er stort og likeens trengs mer tid til smertebehandling og akuttmedisin. Seks måneders tjeneste innen indremedisin/pediatri er viktig med hensyn til blant annet diagnostiske utredninger, samt det å kjenne andre avdelinger ved sykehuset.
Sekretariatet foreslo at vi burde forlenge utdanningstiden med ytterligere seks måneder for å få plass til ett års forskning eller helseadministrasjon. Dette var både spesialitetskomiteen og styret i Norsk anestesiologisk forening enig i. Forslaget ble fremmet på generalforsamlingen høsten 1999 uten at kollegene på en tilstrekkelig god måte på forhånd var informert om saken. Forslaget møtte sterk motstand. Spesialitetskomiteen kunne i denne situasjonen bli tvunget til å redusere hovedutdanningen selv om det ikke var ønsket i komiteen. I brev av desember 1999 anbefaler sentralstyret at: ”. . . samlet utdanningstid ikke bør forlenges. En ev. omgjøring av hovedutdanning til valgfri sideutdanning inklusive forskning/helseadministrasjon overlates til den enkelte komite.” Komiteen er derfor tilbake til sitt første forslag fra høsten 1998.
Komiteen henvender seg herved til kolleger i faget med forespørsel om hovedutdanningen bør kuttes med seks måneder til fordel for forskning/helseadministrasjon slik at det er mulig å innpasse ett års forskning og helseadministrasjon innen fem års spesialistutdanning innen anestesiologi. Det må da oppgis hvordan det skal kuttes. Komiteen har hatt et informasjonsproblem hva gjelder de rammebetingelser som sekretariatet og sentralstyret har gitt. I slike situasjoner vil vi i fremtiden vurdere å benytte Tidsskriftet for å sikre kollegial informasjon uten forsinkelser.
I denne saken mener jeg det er viktig at de fleste kolleger også har klinisk erfaring fra annen spesialitet enn sin egen. Så vidt jeg forstår er det åtte av 43 spesialiteter innen Den norske lægeforening som bare har seks måneders sideutdanning. Det vil være interessant å vite om disse prioriterer forskning og helseadministrasjon fremfor egen hovedutdanning.
Spesialitetskomiteen i anestesiologi skal fremme forslag til nye spesialistregler overfor sentralstyret. I siste instans er det Nasjonalt råd som bestemmer spesialistreglene etter anbefaling fra sentralstyret.
