Kollega Morten Nissen Melsom kritiserer et utsagn i artikkelen Nitrogenmonoksid i nese og bihuler – luftveienes fysiologi i et nytt perspektiv (1), der jeg beskriver mekanismen for hvordan inhalering av egenprodusert nitrogenmonoksid (NO) i neseluft bedrer oksygenopptaket i lungene.
Det er ut fra min vurdering av litteraturen på området godt dokumentert at NO er viktig for å optimalisere forholdet mellom ventilasjon og gjennomblødning i lunger. I en nylig publisert oversiktsartikkel fra juli 1999 (2) står det (min oversettelse); ”Inhalert NO anvendes i behandlingen av kardio-pulmonale lidelser assosiert med pulmonal hypertensjon. Behandlingsprinsippet er basert på det faktum at inhalering av eksternt tilført NO kun utvider de lungekar som forsyner godt ventilerte lungeavsnitt. Som et resultat bedres gassutveksling i lungene, mens motstanden i lungekar reduseres og blodgjennomstrømningen i lungene øker.”
Under normal nesepusting fører nesesyklus til at brorparten av luften vi puster, går via det ene neseboret. Mine kolleger i Toronto har vist at NO-konsentrasjonen i en ikke-ventilert nesehule stiger til 5 ppm allerede etter 15 sekunder og opp til 19 ppm innen to minutter (3). Dette tilsvarer NO-nivåene som tilføres kritisk lungesyke i terapeutisk hensikt. I tillegg til den NO som tilføres neseluften fra det godt ventilerte neseboret, vil derfor NO fra det minst ventilerte neseboret diffundere bakover til nesesvelget og bidra til økt inhalering av NO ved nesepusting sammenliknet med munnpusting.
Lundberg og medarbeidere har i flere artikler dokumentert at også egenprodusert NO fra nesen kan øke arteriell oksygenmetning og redusere trykket i lungekar hos menneske (4, 5). Det er derfor nærliggende å anta at disse gunstige effektene av nesepusting (6) skjer via samme mekanisme som er beskrevet for eksternt tilført NO (2).
Selv om ordlyden i den nevnte setningen i sammendraget kunne vært mindre bastant (1), mener jeg imidlertid at Melsom ikke har belegg for å hevde at ”Formuleringene i aktuelle artikkel kan lede leserene til en feilaktig oppfatning om fysiologiske sammenhenger”. Jeg velger å tro at artikkelen snarere kan bidra til å vekke interesse for nesens fysiologiske betydning og øke vår forståelse av samspillet mellom de øvre og de nedre luftveier.
