Diana Hoff er i land
Roturen over Atlanterhavet er slutt for øyelege Diana Hoff fra Kristiansand. Hun er kommet i land på Barbados etter over 100 døgn og jule- og nyttårsfeiring i en robåt. 13. september i fjor startet turen fra Tenerife, samtidig som Tori Murden fra Australia la ut fra samme havn. De to hadde en uoffisiell konkurranse om hvem som rodde raskest. Tori Murden kom til Barbados i begynnelsen av desember 1999, og ble den første kvinnen som har rodd alene over Atlanterhavet. Hoff ble en god nummer to, og dessuten den eldste som noensinne har gjennomført en slik bragd. Nå skal Diana tilbake i praksis i Kristiansand etter en etterlengtet rompunsj på Barbados.
Mange har fulgt med på turen hennes over havet via Legeforeningens hjemmesider på Internett: www.legeforeningen.no
Aplfs Geilo-kurs
I tiden 20.– 24. mars holder Aplf sitt årlige Geilo-kurs på Dr. Holms Hotel. Kursuken består av klinisk emnekurs i øre-nese-halssykdommer på formiddagene og et kortere ettermiddagskurs i medisin og kunst. Det blir også foreningsdag. Invitasjon med påmeldingsslipp er sendt til alle Aplfs medlemmer. Påmelding på utsendt slipp rettes til Aplf v/ Wenche Brunell, Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo eller på telefaks 23 10 90 10. Frist: 20. januar.
Stamcelleteknologi – en ny revolusjon?
Beinmargstransplantasjoner revolusjonerte behandlingen av blodsykdommer i 1960-årene. I dag står medisinen på terskelen til et nytt kapittel i anvendelsen av pluripotente, mesenkymale stamceller.
– Vi vil stå overfor spennende, terapeutiske perspektiver etter hvert som molekylærbiologisk teknologi tillater genmanipulering av stamceller, sier Arvid Heiberg, spesialist i medisinsk genetikk ved Rikshospitalet. Han sier at transplanterte stamceller tradisjonelt har gitt gode resultater i behandlingen av leukemi og myelomatose. I fremtiden tror han helsevesenet vil kunne tilby behandling med genmodifiserte stamceller ved en rekke sykdommer som hittil har vært uhelbredelige.
– I dag har vi teknikker for å isolere og dyrke stamceller fra perifert blod, navlestrengsblod og fra fosterets lever. Ved hjelp av genetisk manipulering kan det i fremtiden bli mulig å differensiere embryonale stamceller til et bredt spekter av ulike organceller og effektorceller, som man i neste omgang kan transplantere til pasienter med alvorlige sykdommer, sier Heiberg. Han forteller at de første forsøkene med å transplantere stamceller til pasienter med Parkinsons sykdom og Huntingtons sykdom er kommet i gang.
På sikt kan man tenke seg stamcelleteknologi brukt i behandlingen av metabolske sykdommer av typen Føllings sykdom (fenylketonuri), som i dag behandles med diett. Transplantasjon av stamceller kan bli aktuelt for å behandle bein- og bruskskader hos traumepasienter eller for å behandle blindhet som skyldes skader og sykdommer i hornhinnen.
Arvid Heiberg tror at sykehusene om 10–20 år vil etablere stamcellebanker på grunnlag av innsamlede morkaker. – Morkakene kan melkes for embryonale stamceller, som vil kunne genmanipuleres og brukes til terapeutiske formål, sier han.
Kromosom 22 ferdig sekvensert
En fersk artikkel i Nature redegjør for sekvenseringen av kromosom 22, det første hele kromosomet som er fullstendig kartlagt (Nature 1999; 402: 489–95). Publikasjonen representerer den første milepælen i Humant genom-prosjektet (HGP), som ble påbegynt i 1990 og som etter planen skal ferdigstilles senest i 2005. Målet er å karakterisere hele det genetiske materialet, som består av mer enn 100 000 humane gener eller 3,5 millioner DNA-basepar.
Kromosom 22 er det nest minste av menneskets autosomer. Sekvenseringen viser at det består av minst 545 gener, men at det kan ha opptil 1 000. Kromosomet svarer til 1,6–1,8 % av menneskets DNA-masse. Minst 27 sykdommer, blant annet schizofreni og en form for cerebellar ataksi, antas å skyldes genforandringer i kromosom 22.
Tidsskriftets årsregister 1999
Rapport om svangerskapsomsorgen
Innstillingen fra utvalget Legeforeningen nedsatte for å se på organiseringen av svangerskapsomsorgen, er nå tilgjengelig i form av heftet Organiseringen av svangerskapsomsorgen – legenes plass. Utvalget har bestått av Bernt Folkvord (leder), Bjørn Backe, Grethe Fosse og Odd Solheim.
Innstillingen ble avgitt høsten 1998, og siden er innstillingen behandlet i sentralstyret i flere omganger. Siste gang var i juni 1999 etter at innstillingen var blitt revidert i overensstemmelse med de nye helselovene. Heftet med innstillingen ble sendt til alle landets primærleger, gynekologer og fødeavdelinger i desember 1999. Innstillingen kan bestilles fra Legeforeningen: Telefonnummer 23 10 90 00 eller per e-post: legeforeningen@legeforeningen.no
