Leger i kontorfellesskap kan etablere aksjeselskaper som kun står for kontordriften av legekontoret. I et kontoraksjefellesskap inngår partene husleieavtale, de har arbeidsgiveransvar for kontorpersonalet og står for innkjøp av større kapitalgjenstander som kopieringsmaskin og utstyr til bruk i undersøkelse og behandling av pasienter. Betaling av husleie, lønn til ansatte og så videre kanaliseres gjennom denne sentralen. Legen inngår avtale med kontoraksjefellesskapet om betaling for bruk av selskapets tjenester og forbruksmateriell. Egne inntekter, driftstilskudd, trygderefusjon og egenandel, blir holdt utenom selskapet.
Kontoraksjefellesskap kan være en hensiktsmessig driftsform for leger, men advokat Ragnar Østensen peker på at det også ved kontoraksjefellesskap kan være skjær i sjøen. – Noen tenker seg at kontoraksjefellesskapet skal være en sparebøsse ved at man legger overskudd inn i aksjeselskapet, for eksempel i form av at man betaler inn ekstra høy husleie. Da er det to ting som er viktig å vite. For det første at det finnes en såkalt «armlengderegel» som tilsier at man ikke lager kunstig høy husleie. Da vil likningsmyndighetene fatte interesse. For det andre at dersom et selskap går med overskudd, er det å betrakte som næringsvirksomhet. Dermed kan man risikere 23 % moms på salg av varer og kontortjenester. Riktignok er ikke legers omsetning av varer som brukes i sykepleie
avgiftspliktig, men når det er legens driftsaksjeselskap som selger varer, kan man reise spørsmålet om selskapet faller inn under avgiftsunntaket, sier Østensen.
