Bruken av DNA-tester ved familiegjenforeningssaker bør stoppes inntil de etiske problemstillingene som kan reises i forbindelse med bruk av slike tester er nøye vurdert, mener Bioteknologinemnda.
I tidsskriftet Genialt nr. 4/99 omtales noen alvorlige etiske problemstillinger som kan reises i forbindelse med DNA-testing i gjenforeningssaker:
– Dersom det ikke er samsvar mellom DNA-testen og angitte familieforhold, kan det tenkes at man har tvunget frem kunnskap som kan føre til sterke menneskelige reaksjoner mellom de som berøres.
– Ved DNA-testing risikerer man å gripe inn i personers juridiske situasjon i hjemlandet. At en DNA-test ikke viser biologisk slektskap, kan bli brukt mot dem.
– Hvordan forholder samfunnet seg til en person som har lovmessige rettigheter i forhold til sosiale ytelser, forsikring etc. når det viser seg at slektskapsforholdet ikke er i samsvar med det som har vært lagt til grunn?
– Selv om testingen er frivillig, er det grunn til å vurdere om de menneskene det gjelder er i en tvangssituasjon politisk og sosialt og derfor ikke har reell valgfrihet.
Bioteknologinemnda mener at de nevnte forholdene må vurderes grundig før man eventuelt tar i bruk DNA-testing ved familiegjenforeningssaker. Nemnda har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal se på disse forholdene.
Legeforeningens standpunkt mot DNA-testing i forbindelse med familiegjenforening er nedfelt i et sentralstyrevedtak av 16. november 1999. Vedtaket som er basert på anbefalinger fra Rådet for legeetikk og Legeforeningens menneskerettighetsutvalg, anbefaler at leger som arbeider i Norge ikke skal delta ved DNA-testing av asylsøkere i familiegjenforeningssaker. Vedtaket omfatter også røntgenundersøkelser av asylsøkere for å bestemme alder.
