Godt undervisningsopplegg for pakistanere med diabetes

Dette er en glimrende praktisk veiledning for undervisning av innvandrere fra Pakistan som har fått type 2-diabetes. På Bispebjerg Hospital innledet de i oktober 1987 samarbeid med en dansk lege av pakistansk herkomst, og utarbeidet et undervisningsopplegg som har vært brukt i åtte kurs og to opplysningsmøter. Programmet fungerer godt og har gitt god forståelse av sykdommen, komplikasjonene og behandlingen. I boken er det en rekke praktiske råd om hvordan man skal uttrykke seg og om hvordan man skal håndtere de kulturelle og kunnskapsmessige forskjellene.

Veilederen inneholder program for i alt fem undervisningsdager hvor undervisningen er tenkt å ta to timer hver gang. De anbefaler at kjønnene skal undervises separat, og at underviseren bør være kvinne når kvinner undervises, men blant menn er underviserens kjønn likegyldig. Forfatterne beskriver hensikten med undervisningen punktvis, og legger særlig vekt på å øke forståelsen av sykdommen og dens komplikasjoners alvor og at det er nødvendig med endringer i kost og livsstil for best mulig prognose.

Forfatterne fremhever betydningen av egeninnsats, og bruker derfor en interaktiv undervisningsform. En dyktig tolk er nødvendig. Tolken bør være den samme fra gang til gang og også ha innsikt i diabetes. Det er avgjørende at tolken forstår nyansene i det danske språk, er i stand til å oversette og komme med utfyllende forklaringer og kan bidra til å etablere en fortrolig og kommunikasjonsfremmende atmosfære i gruppen. Språkbarrierer og kulturelle forskjeller kan føre til misforståelser, og det er viktig å være oppmerksom på dette.

Også vi i Norge opplever at type 2-diabetes er særlig vanlig hos innvandrere fra det indiske subkontinent, og særlig blant dem fra Pakistan. Dette programmet vil være en god hjelp for deres medisinske rådgivere.