Målet med innføringen av referanseprisordningen var reduserte kostnader for legemidler på blå resept. Men legene har opplevd dette som byråkratisk og forbundet med feil og uklarheter, skriver Legeforeningen i sitt høringsnotat til Odelstingsproposisjon nr. 29 (1998–99). Om lov om apotek. Det er blant annet en tungvint prosedyre for legen å måtte slå opp i en referanseprisliste før man velger preparat, spesielt når ofte ikke prisdifferansen er mer enn 10 kroner.
Et annet viktig moment ved referanseprisordningen er at statens interesse for å spare penger ikke er tilpasset sykehusenes interesse for å spare penger. Legeforeningen foreslår derfor at referanseprissystemet må evalueres grundig.
Bedre tilgjengelighet av legemidler
I vårt grisgrendte land vil det alltid være en diskusjon om hvorvidt man skal lempe på de faglige krav for å øke tilgjengeligheten til legemidler. Dersom legemidler blir tilgjengelige i dagligvarebutikker og bensinstasjoner med innkjøp direkte fra grossist, vil dette kunne rive grunnlaget for apoteket vekk, og det blir vanskeligere å få legemidler på resept. Legeforeningen mener derfor at det er riktig å beholde apotekenes enerett til salg av alle typer legemidler, men at det kan tenkes ordninger der bensinstasjoner og liknende kan ha et begrenset assortement av reseptfrie legemidler med leveranse fra nærmeste apotek.
Generisk og parallell substitusjon
I den nye loven foreslås det at apoteket kan bytte rekvirert legemiddel med generisk likeverdig legemiddel, og med parallellimportert legemiddel. Dette kan få betydelige konsekvenser for riktig legemiddelbruk, påpekes det av Legeforeningen. Foreningen finner det dessuten påfallende at det ikke settes de samme faglige krav til markedsføringstillatelse for parallellimporterte legemidler som de som er direkteimportert i lovforslaget. Dermed kan pakningene ha gresk eller spansk tekst. Avgjørelsen om hvilket preparat en pasient skal ha, må være truffet av legen og pasienten i fellesskap. Etter Legeforeningens syn er det uakseptabelt at en resept skal overprøves av et apotek som bare i unntakstilfeller kan ivareta den nødvendige diskresjon som en slik substitusjonsadgang medfører.
Foreningen er imidlertid opptatt av at legemidler ikke skal påføre verken den enkelte pasient eller samfunnet unødige kostnader og foreslår derfor at legen på enhver resept skal angi om et legemiddel skal leveres ut nøyaktig etter det som er forskrevet på resepten eller om parallell-/synonympreparat kan utlevers. Når parallell-/synonymsubstitusjon er foretatt av apoteket, skal det gå melding til forskrivende lege, foreslår Legeforeningen.
