Skader oppstått på skolen hos barn mellom sju og 15 år

Annemarie A. Schuller; Branko Kopjar

Skader oppstått på skolen hos barn mellom sju og 15 år

This study had two purposes: first, to describe the incidence and characteristics of school injuries among 7 to 15 year old pupils in Norway; second, to identify effective preventive measures. Data on school injuries were taken from the Norwegian National Injury Register (National Institute of Public Health) for the 1995 – 97 period, n = 2,975.

The incidence of school injuries was 29 per 1,000 children-years. Over the nine-year age span, boys had a higher cumulative incidence (292 injuries per 1,000 boys) than girls (239 injuries per 1,000 girls); 1 % of the injuries was categorised as severe. Among pupils aged 7 – 12, 34 % of injuries occurred during sports activities; among the 13 – 15 age group, 60 % were related to sports.

A literature review was conducted in order to identify preventive measures shown to be effective in reducing school injuries. The databases used were Cochrane Library (issue 4, 1998), Medline (1966 – 98) and Embase (1980 – 98). However, no studies found in the literature had evaluated preventive measures.

On the basis of our findings, we suggest that preventive measures should emphasise non-sport injuries among the younger pupils and sport injuries among the older pupils. Preventive measures should be evaluated.

Annemarie A. Schuller, Branko Kopjar Om forfatterne

Se alle artikler

Annemarie A. Schuller

Se alle artikler

Branko Kopjar

Avdeling for samfunnsmedisin

Statens institutt for folkehelse

Postboks 4404 Torshov

0403 Oslo

Sammendrag

Formålet med denne undersøkelsen er å beskrive forekomsten av og karakteristika ved skader oppstått på skolen blant barn i alderen 7 – 15 år i Norge. I tillegg forsøkte vi å finne vitenskapelig dokumentasjon om effektive tiltak for å redusere slike skader.

Studien bruker data (n = 2 975) fra Personskaderegisteret (Skaderegisteret) 1995 – 97 ved Statens institutt for folkehelse. Et litteratursøk ble utført i følgende databaser: Cochrane Library (issue 4, 1998), Medline (1966 – 98) og Embase (1980 – 98).

Insidensen var 29 skader per 1 000 barneår. Gutter var mer utsatt for skader enn jenter, med 292 skader per 1 000 gutter i forhold til 239 skader per 1 000 jenter i løpet av den 9-årige grunnskoleperioden. Av skadene ble 1 % betegnet som alvorlige. Den kumulative insidensen for alvorlige og moderate skader var 1,82 og 1,50 ganger større for gutter enn for jenter. Blant elever i alderen 7 – 12 var 34 % av skadene oppstått i forbindelse med idrett, mot 60 % hos 13 – 15-åringer. I litteraturen ble det ikke funnet studier som beskriver effekt av tiltak som kan redusere skader oppstått på skolen.

Forebyggende tiltak bør fortrinnsvis rettes mot andre skader enn idrettsskader blant de yngste elevene, og hovedsakelig mot idrettsrelaterte skader blant de eldste elevene. Tiltakene bør evalueres.

Artikkel

Skader som følge av ulykker er en av de største helsemessige truslene for norske barn. I 1995 døde 56 barn under 15 år i Norge som følge av ulykke, vold eller selvmord (1). Omtrent 100 000 barn behandles for skader ved sykehus eller legevakt årlig (2).

Ifølge Engeland & Kopjar (2) oppstår 13 % av skadene blant barn i aldersgruppen 0 – 14 år på skolen. På landsbasis utgjør dette omtrent 13 000 skader per år. I en annen undersøkelse ble det påvist at 17 % av alle brudd blant barn i alderen 0 – 12 år i Norge oppstod på skolen (3). Disse tallene antyder at skolen kan være en viktig arena for å forebygge skader i barndommen.

Skolen er et uttalt satsingsområde for skadeforebygging i Norge. Skolen bør planlegge og drive virksomheten slik at skader og ulykker forebygges (4 – 6). For å kunne drive målrettet skadeforebyggende arbeid effektivt på skolen trenger man pålitelig informasjon om mønstre og under hvilke forhold barn skader seg, samt informasjon om effektive skadeforebyggende tiltak som kan settes i verk.

Epidemiologisk informasjon om skader på skolen i Norge mangler. Formålet med denne artikkelen er å beskrive forekomsten av og karakteristika ved skader oppstått på skolen blant grunnskolebarn. I tillegg forsøkte vi å finne vitenskapelig dokumentasjon om effektive tiltak for å redusere skader.

Materiale og metode

Skadetilfeller

Data om tilfeller av skader oppstått på skolen er hentet fra Personskaderegisteret (Skaderegisteret), som ble opprettet i 1990 og drives av Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa). Alle personskader som behandles i sykehus/poliklinikk eller ved stasjonære legevakter i de fire byene Drammen, Stavanger, Trondheim og Harstad registreres i Skaderegisteret.

Det er kun første gangs henvendelse til helseinstitusjon på grunn av en skade etter ulykke, vold/slagsmål eller villet egenskade som registreres. Senfølger etter skader registreres ikke. Tannskader som ikke behandles ved legevakt eller sykehus, registreres heller ikke.

Skadejournalen som er benyttet av Skaderegisteret omfatter opplysninger om blant annet demografiske data, ulykkesmekanisme, skademekanisme, skadested og alvorlighetsgrad. Klassifikasjonen av alvorlighetsgrad er basert på Abbreviated Injury Scale (AIS) (7). AIS-skalaen klassifiserer skader ut fra trussel mot livets bestående som liten (AIS = 1), moderat (AIS = 2), alvorlig (AIS = 3), meget alvorlig (AIS = 4), kritisk (AIS = 5) og dødelig skade (AIS = 6) (tab 1).

Tabell 1 Gradering av skadealvor. AIS-skalaen (Abbreviated Injury Scale). Forgiftninger finnes ikke i AIS-skalaen, men er her tatt med fordelt på de enkelte kategorier etter skjønn

1. Liten skade: Combustio 1˚ + 2˚ til 10 %. Cerebral skader uten bevisstløshet. Forgiftning som ikke forårsaket behandling. Tannskader. Mindre kutt og kontusjoner. Distorsjoner og frakturer i fingrer og tær

2. Moderat skade: Combustio 3˚ 1 – 5 % Cerebrale skader med bevisstløshet < 15 min. Forgiftning behandlet med tømming av magesekk og observasjon uten regulær innleggelse. Kutt og laserasjoner < 10 cm. Ikke-dislokerte frakturer av lange knokler, bekken og kranium. Knusing av fingrer og tær

3. Alvorlig skade: Combustio 3˚ 5 – 30 %. Cerebrale skader inkludert forgiftninger med bevisstløshet > 15 min og amnesi < 3 t med innleggelse. Kutt og laserasjoner > 10 cm. Multiple costafrakturer. Pneumothorax. Luksasjon av større ledd. Dislokerte frakturer av lange knokler. Nerve- eller karskade i ekstremitetene

4. Meget alvorlig skade: Combustio 3˚ 30 – 40 %. Cerebrale skader inkludert forgiftninger med bevisstløshet > 15 min og amnesi > 3 t. Større og multiple kutt og laserasjoner. Flail chest. Multiple eller åpne frakturer. Traumatiske amputasjon av ekstremiteter

5. Kritisk skade: Combustio 3˚ 40 – 80 %. Cerebrale skader inkludert forgiftninger med bevisstløshet > 24 t. Intrakranial blødning. Columnaskader med kvadriplegi. Større thoraxskader. Multiple åpne ekstremitetsfrakturer

6. Dødelig skade: Maksimal skade der pasienten sannsynligvis ikke overlever

I denne artikkelen beskrives skader i perioden 1995 – 97 blant barn i grunnskolealder bosatt i kommunene Harstad, Trondheim, Stavanger og Drammen. Barn i grunnskolealder er definert som alle barn i aldersgruppen 7 – 15 år. Skoleulykker er ulykker som inntreffer på skolen, inkludert ulykker i gymnastikktimer, andre skolebaserte sportsaktiviteter og i skolefritidsordning.

Analysene omfattet enkle frekvenstabeller for å beskrive skadebildet. Forskjellene i alvorlighetsgrad etter kjønn ble testet statistisk ved hjelp av Mann Whitneys test, med et signifikansnivå på 5 %. Insidensratene var basert på Skaderegisterets data og befolkningstallene fra 1995 – 97 innhentet fra Statistisk sentralbyrå. Gjennomsnittlig antall barn i aldersgruppen 7 – 15 år bosatt i Drammen, Stavanger, Trondheim og Harstad var ca. 34 000 per år.

Tidseksponering

Tid tilbrakt på skolen ble beregnet til fem skoledager i uken, 38 uker i året. Ifølge skoleverkets opplysninger tilbringer barn på klassetrinnene 1 – 3, 4 – 6 og 7 – 9 totalt henholdsvis 17,8, 28,2 og 30,0 skoletimer ã 45 minutter per uke på skolen (eksklusive friminuttene) (8). I tillegg kommer den tiden som går til pauser og friminutter. Hvor mange og hvor lange pausene er, er avhengig av forholdene ved den enkelte skole, planlagte arbeidsopplegg, skolegårdens utforming og mulighetene til lek og aktivitet, ordning av skolemåltid eller matpause og liknende (8). Det finnes ikke informasjon om hvor mye tid som går til pauser og friminutter ved skoler involvert i vår studie. I denne studien var tiden til friminuttene estimert til 60 minutter per skoledag. For 1. – 3. klasse (7 – 9-åringer) ble tiden per klassetrinn tilbrakt på skolen estimert til 698 klokketimer per år, for 4. – 6. klasse (10 – 12-åringer) til 992 timer per år og for 7. – 9. klasse (13 – 15-åringer) til 1 045 timer per år. For barn i klassetrinnene 1 – 3 kommer den tiden som blir tilbrakt i skolefritidsordning i tillegg til den ordinære skoletiden. Opplysninger fra skoleadministrasjon fra de fire kommunene viste at ca. 40 % av 7 – 9-åringene var med på skolefritidsordning i perioden 1995 – 97. Det fantes ikke opplysninger om den faktiske tiden barna var der. Vi antok at disse barna var i gjennomsnitt i 15 timer/uke i 38 uker på skolefritidsordning, det blir 570 timer per år i tillegg til vanlig skolegang. En sensitivitetsanalyse ble utført ut fra antakels

en om at barna var på skolefritidsordning 25 timer i uken, som er det maksimalt mulige antall timer (698 timer per år).

Litteratursøk etter effektive tiltak for å forebygge skoleskader

Et systematisk litteratursøk ble utført. Man søkte etter tiltak hvor intervensjonens effekt var målt i forekomstdifferansen av oppståtte skoleskader før og etter intervensjonen. Det ble søkt i følgende databaser: Cochrane Library (issue 4, 1998), Medline (1966 – 98) og Embase (1980 – 98), uten restriksjoner angående språk.

Resultater

Forekomst av skader

I 1995 – 97 ble det registrert 12 772 skader blant barn i alderen 7 – 15 år bosatt i Drammen, Stavanger, Trondheim og Harstad. Av disse oppstod 2 975 (23 %) på skolen. Insidensratene for skader oppstått på skolen var 29,2 per 1 000 barneår (32,1 per 1 000 gutter, 26,2 per 1 000 jenter). Skadeforekomsten økte fra 22,8 per 1 000 barn i 1. – 3. klasse til 34,7 i 4. – 6. klasse og avtok deretter til 30,9i 7. – 9. klasse (tab 2).

Tabell 2 Skadeinsidens per 1 000 barneår og skadeinsidens per 100 000 timer tilbrakt på skolen etter alder

	Alder (år)
	7 – 9	10 – 12	13 – 15
Skadeinsidens per 1 000 barn	22,8	34,7	30,9
(95 % konfidensintervall)	(21,2 – 24,4)	(32,8 – 36,7)	(29,1 – 32,9)
Skadeinsidens/100 000 timer tilbrakt på skole	2,5 ¹	3,5	3,0
(95 % konfidensintervall)	(2,2 – 2,8)	(3,2 – 3,9)	(2,7 – 3,3)
	2,1 ²
	(1,9 – 2,4)
¹ Inkludert 40 % av barna som er 15 timer per uke i skolefritidsordning
² Inkludert 40 % av barna som er 25 timer per uke i skolefritidsordning

Gutter hadde høyere skadeinsidens enn jenter på alle alderstrinn, og insidensen toppet seg ved 12-årsalderen (40,5 per 1 000 gutter) (fig 1). Den kumulative insidensen var 291,8 per 1 000 gutter (95 % konfidensintervall 284,1 – 300,5) og 238,6 per 1 000 jenter (95 % konfidensintervall 225,2 –252,7). Det betyr at i løpet av ni års grunnskoleutdanning vil 29 % av guttene og 24 % av jentene skade seg på skolen. Tidsjusterte skadeinsidenser var for 1. – 3. klasse 2,5 per 100 000 timer tilbrakt på skolen, for 4. – 6. klasse 3,5 og for 7. – 9. klasse 3,0 skader per 100 000 timer tilbrakt på skolen (tab 2).

Figur 1 Skadeinsidens på skolen (per 1 000 barneår) etter kjønn og alvorlighetsgrad

De fleste skader som oppstod på skolen, skyldtes ulykker (96 %). Fire tilfeller var villet egenskade og resten skyldtes slagsmål eller vold (4 %). Av skader forårsaket av ulykker var 55 % registrert blant gutter. Av de 118 skadetilfellene som var forårsaket av vold, var 75 % registrert blant gutter.

Av alle registrerte skoleskader var 2 459 (83 %) klassifisert som liten skade (AIS = 1), 477 (16 %) var registrert som moderat skade (AIS = 2), 35 (1 %) skadetilfeller var registrert som alvorlig skade (AIS = 3+). Gutter hadde en statistisk signifikant høyere AIS-skåre enn jenter (p = 0,007). De kumulative insidensratene for moderate skader var 50,7 per 1 000 gutter (95 % konfidensintervall 46,4 – 55,0) og 33,7 per 1 000 jenter (95 % konfidensintervall 29,8 – 37,8). For alvorlige skader var disse henholdsvis 4,0 per 1 000 gutter (95 % konfidensintervall 2,6 – 5,7) og 2,2 per 1 000 jenter (95 % konfidensintervall 1,2 – 3,7). Dette betyr at i de årene de befinner seg i aldersgruppen 7 – 15 år, vil fire per 1 000 gutter og to per 1 000 jenter pådra seg en alvorlig skade på skolen. Overhyppigheten av skader blant gutter øker med alvorlighetsgraden. Den kumulative insidens for moderate skader og for alvorlige skader er henholdsvis 1,50 og 1,82 ganger større for gutter enn for jenter. Figur 1 viser insidensen per 1 000 barneår for moderate og for alvorlige skader etter alder og kjønn. Figur 1 viser den høyere insidensen for moderate skader blant gutter enn blant jenter på alle alderstrinn. Figuren viser ikke dette like klart for alvorlige skader på grunn av det lave antall slike skader.

Til sammen ble 146 barn (5 %) innlagt i sykehus. Den kumulative insidensen for innleggelse var 16,0 per 1 000 gutter og 9,5 per 1 000 jenter. Halvparten (50 %) av de innlagte skadetilfellene var pga. hjernerystelse/-skade, 31 % var bruddskader. Omtrent hver fjerde skade som medførte innleggelse (26 %), var oppstått i forbindelse med idrett. Litt mindre enn halvparten av det totale antall skader på skolen (43 %) skjedde i forbindelse med en eller annen form for idrett.

Tabell 3 Insidens (per 1 000 barneår) og prosent av idrettsskader etter kjønn og type idrett

Type idrett	Begge kjønn		Gutter		Jenter
Type idrett	Prosent (N = 1 270)	Insidens per 1 000 barneår	Prosent (n = 658)	Insidens per 1 000 barneår	Prosent (n = 612)	Insidens per 1 000 barneår
Ball- og kulespill	50,9	6,3	55,5	7,1	45,9	5,6
Skisport	6,0	0,7	5,9	0,8	6,0	0,7
Skøytesport	2,3	0,3	2,1	0,3	2,5	0,3
Gymnastikk	14,2	1,8	11,9	1,5	16,7	2,0
Løping	3,9	0,5	3,3	0,4	4,6	0,6
Svømming	0,6	0,1	0,6	0,1	0,5	0,1
Annen idrett	18,4	2,3	16,3	2,1	20,8	2,5
Uoppgitt	3,8	0,5	4,4	0,6	3,1	0,4

Blant elever i alderen 7 – 12 år var 34 % av skadene oppstått i forbindelse med idrett, mot 60 % blant 13 – 15-åringer. Den kumulative insidensen for idrettsskader på skolen var 116 per 1 000 barn. 38 % av de moderate skadene og 26 % av de alvorlige skadene var relatert til idrett. Figur 2 viser at forekomsten av idrettsrelaterte skader økte fra sjuårsalderen til 14-årsalderen fra 3,0 til 19,3 per 1 000 barn. Insidensratene for idrettsrelaterte skader var lik for gutter og jenter. Tabell 3 viser frekvensfordeling og insidensrater etter kjønn og type idrett. Halvparten (51 %) av de idrettsrelaterte skadene var relatert til ballsport, og 14 % oppstod i gymnastikktimene.

Figur 2 Skadeinsidens på skolen av idrettsrelaterte og ikke-idrettsrelaterte skader per 1000 barneår etter alder

Insidensen for ikke-idrettsrelaterte skader økte fra sjuårsalderen til 12-årsalderen fra 17,0 per 1 000 barn til 21,2 per 1 000 barnog minsker deretter til 7,7 i 15-årsalderen (fig 2).

De hyppigste skadene var forstuving (33 %), kontusjon (22 %) og brudd (20 %) (tab 4). Forstuving var diagnostisert noe oftere hos jenter enn hos gutter (10,7 per 1 000 jenteår versus 9,0 per 1 000 gutteår), mens guttene hadde en høyere forekomst av kontusjon, brudd, åpent sår og hjernerystelse (tab 4).

Tabell 4 Insidens (per 1 000 barneår) og prosent av skader etter kjønn, alvorlighetsgrad og diagnose

	ICD-9							Alvorlighetsgrad
		Alle		Gutter		Jenter		Moderat		Alvorlig
		Prosent(n = 2 975)	Insidensper 1 000barneår	Prosent(n = 1 660)	Insidensper 1 000barneår	Prosent(n = 1 315)	Insidensper 1 000barneår	Prosent(n = 477)	Insidensper 1 000barneår	Prosent(n = 35)	Insidensper 1 000barneår
Forstuving	840 – 848	33,7	9,8	28,0	9,0	40,9	10,7	5,5	0,3	2,9	0,01
Kontusjon	920 – 929	22,3	6,5	22,8	7,3	21,7	5,7	4,2	0,2	2,9	0,01
Brudd	820 – 829	19,9	5,8	20,8	6,7	18,9	4,9	63,3	3,0	68,6	0,24
Åpent sår	870 – 897	15,2	4,4	19,0	6,1	10,3	2,7	2,7	0,1	5,7	0,02
Hjernerystelse/ -skade	850 – 854	5,3	1,6	6,4	2,1	4,0	1,0	21,0	1,0	2,9	0,01
Fremmedlegeme	930 – 939	1,0	0,3	0,9	0,3	1,2	0,3	0,2	0,0	2,9	0,01
Luksasjon	830 – 839	0,7	0,2	0,4	0,1	1,1	0,3	0,8	0,0	14,3	0,05
Skrubbsår	910 – 919	0,6	0,2	0,8	0,3	0,4	0,1	0,0	0,0	0,0	0,00
Indre skade ellers	860 – 869	0,4	0,1	0,4	0,1	0,4	0,1	1,0	0,0	0,0	0,00
Brannskade	940 – 949	0,1	0,0	0,1	0,0	0,0	0,0	0,4	0,0	0,0	0,00
Forgiftning	960 – 989	0,1	0,0	0,0	0,0	0,2	0,1	0,4	0,0	0,0	0,00
Andre skader	900 – 904, 950 – 959, 990 – 999	0,1	0,0	0,1	0,0	0,2	0,1	0,2	0,0	0,0	0,00
Ingen skade		0,2	0,1	0,2	0,1	0,3	0,1	0,0	0,0	0,0	0,00
Uoppgitt		0,3	0,1	0,2	0,1	0,4	0,1	0,2	0,0	0,0	0,00

Både ved moderate og ved alvorlige skader var brudd den hyppigste diagnosen (tab 4). Figur 3 viser insidensen per 1 000 barneår for brudd etter alder og kjønn. Det er en topp blant gutter i 12-årsalderen. Halvparten av alle brudd (50 %) er oppstått i forbindelse med idrett, hvorav 50 % under ballspill. Ved brudd var de øvre ekstremiteter involvert i 68 % av tilfellene og de nedre i 21 %.

Figur 3 Bruddinsidens på skolen per 1 000 barneår etter alder og kjønn

Litteratursøk etter effektive tiltak for å forebygge skoleskader

Det ble ikke funnet noen studier der man beskriver effektive tiltak for å forebygge skoleskader. I flere studier foreslår man forebyggende tiltak, som for eksempel opplæring av både voksne og barn med henblikk på risiko, mer voksent tilsyn i skolegården i friminuttene, tilpasning av fysiske omgivelser, beskyttelsesutstyr, oppvarming og tilpassede spilleregler i gymtimene (9 – 17). Ikke i noen av disse studiene har man evaluert tiltakene.

Diskusjon

Skolen er en arena hvor barn tilbringer ca. 14 % av den tiden de er våkne (vi antar at barn er våkne gjennomsnittlig 14 timer i døgnet). Det antas vanligvis at barna er på «trygg grunn» og under oppsikt på skolen (14, 15, 18). Allikevel er 13 % av alle registrerte skader blant barn i alderen 0 – 14 år i Norge skoleskader (2). Andelen skader som er oppstått på skolen blant barn i skolepliktig alder er i denne studien estimert til 23 %, som er konsistent med andre studier, hvor estimatene var mellom 20 % og 30 % (19 – 23).

En litteraturoversikt basert på 42 studier fra forskjellige land om skader blant barn på skolen (24) viser at skadeforekomsten varierer med blant annet alder, type aktivitet og kjønn. De yngste elevene skader seg oftest på lekeplassen, mens de eldre barna skader seg hyppigst ved idrettsrelaterte aktiviteter. Barn i 10 – 12-årsalderen skader seg hyppigst, og insidensen er høyere for gutter enn for jenter. Resultatene fra vår studie er konsistente med resultatene i litteraturoversikten.

Insidensratene per 100 000 timer tilbrakt på skolen varierte i denne studien mellom 2,5 og 3,5, avhengig av alderstrinn. Dette er to til tre ganger høyere enn det som er observert blant barn i barnehage i Stavanger i 1992 (1,3 skader per 100 000 timer i barnehagen) (25).

Skadefrekvensen for ulike typer aktiviteter er i seg selv ingen indikasjon på hvor farlige disse aktiviteter er, i og med at de forskjellige aktivitetene ikke er tidsjustert. Aktiviteter med høy grad av fysisk utfoldelse (som gymnastikk og lek i skolegården) er tidsbegrensede, og insidensratene dermed forventet høye. I vår studie er tidseksponeringen ikke registrert på individnivå og er derfor noe unøyaktig. Det er for eksempel ikke tatt hensyn til at ikke alle barn er på skolen til enhver tid, eller at noen elever blir værende på skolen etter skoledagens slutt. I tillegg har de sjuåringene som fylte år om våren, men som ikke begynte på skolen før om høsten, ikke hatt et helt års eksponeringstid på skolen. De 15-åringer som fyller år om høsten og ikke fortsetter skolegangen etter ungdomsskolen, har likeledes ikke hatt ett fullt år eksponeringstid på skolen. Dette resulterer muligens i en noe lavere insidens for skader oppstått på skolen blant sjuåringer og blant 15-åringer.

I denne studien ble data hentet fra Skaderegisteret ved Folkehelsa, der alle personskader som behandles i sykehus/poliklinikk eller ved stasjonære legevakter i byene Drammen, Stavanger, Trondheim og Harstad blir registrert. Det er anslått at registeret omfatter 75 – 80 % av alle skader som behandles av leger i disse byene (upublisert undersøkelse ved Skaderegisteret i 1995). Man regner med at de skadene som ikke blir registrert i Skaderegisteret, er av mindre alvorlighetsgrad enn de som registreres. Tannskader som ikke behandles ved legevakt eller sykehus, blir heller ikke registrert. Antall skader oppgitt her er følgelig lavere enn det reelle antall skader.

En systematisk gjennomgang av litteraturen for å finne effektive tiltak for å forebygge skoleskader gav oss ingen relevante studier. Dette betyr at det er vanskelig å gi noen konkrete anbefalinger om hvilke tiltak som bør settes i gang. Det er mulig at man kan ta utgangspunkt i studier om effektive tiltak innen skadeforebyggende arbeid på lekeplasser generelt og ved idrettsrelaterte skader i en videre kontekst. Dette kan gi mer innsikt i mulige effektive tiltak for å forebygge skader på lekeplasser og skader relatert til idrett, også på skolene. En slik gjennomgang ligger utenfor vår studie.

Denne studien viser at forekomst av og karakteristika ved skoleskader blant barn i skolepliktig alder i Norge er lik forholdene i andre land (19 – 24). Imidlertid mangler det studier der tiltak som effektivt kan redusere antall skoleskader blir evaluert. Forebyggende tiltak bør rettes mot ikke-idrettsrelaterte skader blant de yngste elevene og mot idrettsrelaterte skader blant de eldste. Det er viktig å evaluere tiltak som eventuelt skal settes i gang.

Litteratur

Ukens statistikk nr. 12, 1998. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 1998.

Engeland A, Kopjar B. Skader blant barn behandlet ved legevakt og i sykehus 1990 – 97. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 784 – 7.

Kopjar B, Wickizer TM. Fractures among children: incidence and impact on daily activities. Injury Prevention 1998; 4: 194 – 7.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. desember 1995. I-0848. Oslo, Sosial- og helsedepartementet, 1995.

Forskrift for grunnskolen, av 17. november 1989, § 2-3. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1989.

Handlingsplan 1997 – 2002. Forebygging av ulykker hjem, skole og fritid. Oslo: Sosial- og helsedepartementet, 1999.

Committee on injury scaling. Abbreviated Injury Scale 1985 revision. Arlington Heights, IL: American Association of Automotive Medicine, 1985.

Fag- og timefordeling. I: Mønsterplan for grunnskolen. Kirke- og undervisningsdepartementet. Oslo: Aschehoug, 1987: 85 – 9.

Schelp L, Ekman R, Fahl I. School accidents during a three school-years period in a Swedish municipality. Public Health 1991; 105: 113 – 20.

Hammarström A, Janlert U. Epidemiology of school injuries in the northern part of Sweden. Scand J Soc Med 1994; 22: 120 – 6.

Svanström L, Ekman R, Schelp L, Lindström A. The Lidköping Accident Prevention Programme. A community approach to preventing childhood injuries in Sweden. Injury Prevention 1995; 1: 169 – 72.

Gibson H, Klassen TP. How safe are our schools? Can J Public Health 1996; 87: 106 – 8.

Mack MG, Hudson S, Thompson D. A descriptive analysis of children”s playground injuries in the United States 1990 – 4. Injury Prevention 1997; 3: 100 – 3.

Di Scala C, Gallagher SS, Schneps SE. Causes and outcomes of pediatric injuries occurring at school. J Sch Health 1997; 67: 384 – 9.

Maitra A. School accidents to children: time to act. J Accid Emerg Med 1997; 14: 240 – 2.

Miller TR, Spicer RS. How safe are our schools? Am J Public Health 1998; 88: 413 – 8.

Towner E, Ward H. Prevention of injuries to children and young people: the way ahead for the UK. Injury Prevention 1998; 4 (suppl): 17 – 25.

Maitra AK, Sweeney G. Are schools safer for children than public places? J Accid Emerg Med 1996; 13: 196 – 7.

Simonsen O, Møller-Madsen B, Nielsen FF, Dinesen J, Christensen ST, Barfod E et al. Skoleulykker i Århus kommune 1982 – 1983. Ugeskr Læger 1986; 148: 1914 – 7.

Christensen ST, Nielsen FF, Simonsen O, Møller-Madsen B, Dinesen J, Barfod E et al. Hvad ved vi om skoleulykker? Ugeskr Læger 1986; 148: 1843 – 5.

Aalberg JR, Beier-Holgersen R, Jensen S. Skolebørnulykker. En prospektiv undersøgelse af ulykker i folkeskolen. Ugeskr Læger 1986; 148: 913 – 4.

Stark C, Wright J, Lee J, Watt L. Two years of school injuries in a Scottish education sub-division. Public Health 1996; 110: 229 – 35.

Stark C, Wright J, Shiroyama C, Lee J. School injuries in the west of Scotland: estimate of incidence and health service costs. Health Bull (Edinb) 1997; 55: 44 – 8.

Laflamme L, Menckel E, Aldenberg E. School-injury determinants and characteristics: developing an investigation instrument from a literature review. Accid Anal Prev 1998; 30: 481 – 95.

Kopjar B, Wickizer T. How safe are day-care centers? Day-care versus home injuries among children in Norway. Pediatrics 1996; 97: 43 – 7.

Kommentarer

(0)

Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Publisert: 10. februar 2000

Utgave 03, 10. februar 2000

Tidsskr Nor Lægeforen 2000;

120: 301-5

Old Drupal 7 Site

Hovedmeny

Skader oppstått på skolen hos barn mellom sju og 15 år

Materiale og metode

Skadetilfeller

Tabell 1 Gradering av skadealvor. AIS-skalaen (Abbreviated Injury Scale). Forgiftninger finnes ikke i AIS-skalaen, men er her tatt med fordelt på de enkelte kategorier etter skjønn

Tidseksponering

Litteratursøk etter effektive tiltak for å forebygge skoleskader

Resultater

Forekomst av skader

Tabell 2 Skadeinsidens per 1 000 barneår og skadeinsidens per 100 000 timer tilbrakt på skolen etter alder

Tabell 3 Insidens (per 1 000 barneår) og prosent av idrettsskader etter kjønn og type idrett

Tabell 4 Insidens (per 1 000 barneår) og prosent av skader etter kjønn, alvorlighetsgrad og diagnose

Litteratursøk etter effektive tiltak for å forebygge skoleskader

Diskusjon

Kommentarer

Anbefalte artikler