Holdbarheten på prøver til bestemmelse av TT har vi tidligere omtalt i Tidsskriftet (1). Vi fant da at TT-verdiene varierte med analysetidspunkt etter prøvetaking. Innføringen av INR og overgang til nye analysereagenser aktualiserte problemstillingen, og vi gjennomførte derfor en ny holdbarhetsundersøkelse.
Veneblod fra 37 pasienter som fikk peroral antikoagulasjonsbehandling med warfarin ble tappet i Vacutainer-rør. Prøvene ble analysert i plasma på STA Compact med SPA-reagens fra Stago. Instrumentet var kalibrert med kalibratorer fra Equalis. Analyseringen ble utført hver time fra 0,5 time til seks timer etter prøvetaking, deretter etter 12 timer, 24 timer, 30 timer, 48 timer og 54 timer etter prøvetaking. Mellom analyseringene ble glassene oppbevart i romtemperatur og lukket med plastkorker.
Figur 1 Endring i INR-verdi, presentert som middelverdi ± standardfeil for gjennomsnittet ved lagring av blodprøver fra warfarindoserte pasienter (n = 37). Blod er tappet i Vacutainer-rør og oppbevart i romtemperatur til angitt analysetidspunkt
INR-verdiene hos de 37 pasientene lå i området 1,11 – 3,55, med en middelverdi på 2,20. Figur 1 viser endring i INR-verdi presentert som middelverdi ± standardfeil for gjennomsnittet ved lagring av blodprøver fra warfarindoserte pasienter. Middelverdiene er ikke signifikant forskjellige på 95 %-nivå. Problemet med holdbarhet ser tilsynelatende ut til å være løst ved overgangen til INR. Prøver analysert med SPA-reagens kan analyseres inntil 54 timer etter prøvetaking.
