To nye skatteanmeldelser i Oslo
Oslo ligningskontor har vedtatt å anmelde ytterligere to leger etter bokettersynet i fjor høst da kontrollavdelingen avdekket uregelmessigheter hos 75 av 82 næringsdrivende leger.
Til sammen hadde de 75 legene unndratt beskatning av 54 millioner kroner. Den gangen ble åtte av legene anmeldt til politiet for grove skatteunndragelser. Nå har altså to ny leger lidd samme skjebne. I løpet av året vil Oslo ligningskontor vurdere om det er grunnlag for å anmelde ytterligere ti leger for skattesnusk. – Jeg regner med at nye anmeldelser blir aktuelle, sier lederen for kontrollavdelingen, Jan Egil Kristiansen, til Tidsskriftet.
Skatteunndragelsene har skjedd ved at legene enten har latt være å føre opp inntekter og refusjon fra trygdekontoret eller at de regelmessig har trukket fra private utgifter på skatten. Sakene behandles fortløpende av ligningsnemnden i Oslo før ligningskontoret avgjør om politiet skal kobles inn.
– Fullstendig uakseptabelt, uttalte president Hans Petter Aarseth til pressen da saken ble kjent i fjor høst. Han trodde ikke at saken var representativ for alle næringsdrivende leger i Oslo.
Legeforeningens forhandlingsavdeling opplyser til Tidsskriftet at ingen av de 75 legene har tatt kontakt med Legeforeningen for å få juridisk bistand.
Helsenytt på Internett
Nasjonalforeningen for folkehelsen har lansert nettstedet Helsenytt – for alle der leger, psykologer og ernæringsfysiologer gir helseråd spesielt beregnet på pasienter. Nettstedet består for det meste av intervjuer og artikler som er publisert i bladet Helsenytt – for alle. Sidene om hjerte- og karsykdommer inneholder for eksempel 27 dybde –intervjuer med spesialister knyttet til Nasjonalforeningen.
Leseren finner tips om hvordan man kan redusere risikoen for å bli rammet av ulike sykdommer, hvilke tegn kroppen gir når det er nødvendig å søke hjelp snarest, hvilke behandlingsmuligheter som finnes og hva pasienten kan gjøre selv for å fremme god rehabilitering. Ansvarlig redaktør Terje Fugelli sier at sidene har 45 000 treff per uke, og han mener at Internett er i ferd med å bli foreningens viktigste kanal for spredning av helseråd. Nettstedet finnes på adressen: www.helsenytt.no
Økende sykefravær
I 1999 økte antall sykepengedager fra 11,1 til 11,7 dager per sysselsatt, viser tall fra Rikstrygdeverket. Kvinner var borte fra jobben 14,2 dager mens menn hadde 9,2 dager fravær. Høyest er fraværet i helse- og omsorgssektoren. 6% av arbeidstakerne står for 80 % av fraværet. I fjor benyttet til sammen 111 000 sykmeldte seg av ordningen med aktiv sykmelding eller graderte sykepenger. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de vanligste årsakene til sykmelding. 16,1 milliarder kroner gikk til sykepenger i 1999, en økning på 14 % i forhold til året før.
Med trygd som inntekt
Ved årsskiftet var det 631 000 personer på alderspensjon, 270 000 på uføretrygd og 63 000 på attførings- og rehabiliteringspenger. Rikstrygdeverket regner med at drøyt en million nordmenn har sin hovedinntektskilde fra trygdeordninger. Folketrygdens samlete utgifter i 1999 var 161,5 milliarder kroner, det vil si 67 000 kroner per sysselsatt.
Røykfrie arbeidsklær
Ullevål sykehus har innført forbud mot at de ansatte røyker i arbeidstøyet. For å hjelpe de ansatte å unngå røyken i arbeidstiden, har sykehuset tilbudt røykeavvenningsprodukter. I løpet av få uker har det gått med produkter som tilsvarer mer enn to ukers forbruk for 450 personer. I en spørreundersøkelse ved sykehuset mente 44 % at det var et problem for pasientene med røyklukt i de ansattes klær, mens 16 % mente at dette ikke var plagsomt for pasientene.
Nettverk om nye medisinske metoder
Nye medisinske metoder lanseres så raskt at klinikere ofte ikke klarer å følge dem opp. Nå er Senter for medisinsk metodevurdering invitert til å delta i et nytt europeisk nettverk som samarbeider om å identifisere og vurdere nye metoder,
opplyses det i senterets nyhetsbrev. En felles database er etablert der organisasjonene som er med i nettverket, bidrar med utredninger om nye medisiner, utstyr, prosedyrer eller prosesser i helsevesenet. I utredningene skal det også redegjøres for forventet klinisk effekt på kort og lang sikt og betydningen for helse og samfunn.
Mental retardasjon hos barn
6.-8. april 2000 arrangerer Norsk Barnenevrologisk interessegruppe en europeisk medisinsk konferanse om medisinske aspekter ved mental retardasjon hos barn. Målgruppen er i første rekke pediatere og nevrologer, men konferansen kan også ha interesse for psykologer og andre faggrupper som arbeider innen habiliteringsomsorgen. Aktuelle temaer ved konferansen er etikk, epidemiologi, patologi, biokjemi og genetikk.
Humant biologisk materiale
Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere medisinske, rettslige og etiske spørsmål ved innsamling, lagring og bruk av humant biologisk materiale.
Aktuelle problemstillinger er knyttet til vern om den enkeltes fysiske integritet, personvern, eierskap og råderett til materialet. Utvalget skal avgi innstilling innen utgangen av 2000. Dr. med. Magne Roland skal lede utvalget.
Genmodifisert mat og helse
Et utvalg skal vurdere hva som finnes av kunnskap for å si noe om helsemessige konsekvenser av genmodifiserte næringsmidler og -ingredienser. Regjeringen ønsker en slik vurdering før den beslutter om Novel Foods-forordningen skal implementeres i Norge. Forordningen regulerer godkjenning og merking av genmodifiserte næringsmidler og ny mat i EU. Professor Lars Walløe ved Universitetet i Oslo skal lede utvalget og Statens næringsmiddeltilsyn skal ha sekretariatet.
Miljøfarlige produkter
Produktregisteret er et arkiv over helse- og miljøfarlige kjemiske og mikrobiologiske produkter på markedet. Av de ca. 22 000 produktene i registeret, er 3 % klassifisert som kreftfremkallende og 20 % som allergifremkallende, melder Folkehelsas nyhetsbrev.
Folkehelsa bruker data fra registeret ved vurdering av helserisiko ved eksponering for produkter og til å prioritere innsatsområder innen kjemikaliearbeidet.
Arbeidskraft ved sykehusene
Forum for organisasjonsutvikling i sykehus har siden 1997 delfinansiert prosjekter innen organisasjon og ledelse ved sykehusene. Fra 2000 vil forumets aktiviteter dreie seg om oppfølging av prosjekter som er i gang og spredning av erfaringer. Økonomisk støtte til nye prosjekter vil bare bli gitt innen områdene ledelse og bruk av arbeidskraft i sykehus. Forumet er et fellesprosjekt for Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund.
Avtaleløse leger må melde seg
Avtaleløse leger som ønsker fastlegeavtale med kommunen, må henvende seg til kommunen. I flere kommuner, blant annet i Oslo, planlegges det kontaktmøter med de avtaleløse legene, for å kartlegge interessen for å bli fastlege og informere om forhold som berører disse legene. Kommunene innkaller til møtene, der også legenes tillitsvalgte blir invitert.
