Arbeidsmedisinsk epidemiologi

Tidsskriftet Norsk epidemiologi , organet for Norsk forening for epidemiologi, har nylig gitt ut et temanummer om arbeidsmedisinsk epidemiologi. Overlege Petter Kristensen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt har vært gjesteredaktør. Han presenterer 12 artikler på ca. 80 sider.

I sin innledning til artiklene skriver gjesteredaktøren at et dusin artikler ikke makter å gi en fair beskrivelse av norsk arbeidsmedisinsk epidemiologi, særlig fordi kreftepidemiologi ikke er representert. Vi får likevel en god oversikt over feltet gjennom åpningsartikkelen av Helge Kjuus: Norsk arbeidsmedisinsk epidemiologi: Hvor står vi? Hvor går vi? For den som måtte ønske å bli orientert om dette feltet, er dette et utmerket sted å begynne. Kjuus kaller med rette kreftepidemiologien for arbeidsmedisinens flaggskip. At det er blitt slik, skyldes først og fremst Kreftregisteret som opp gjennom årene har samarbeidet med en rekke arbeidsmedisinere om prosjekter som til dels har vakt internasjonal oppmerksomhet. Når feltet ikke er representert i temanummeret, er det et savn, men forståelig ut fra de relativt få månedene gjesteredaktøren hadde på seg. Kreftepidemiolgiske artikler produseres ikke med kort bestillingstid.

Tidsaspektet har nok vært avgjørende for typen artikler som presenteres. Det måtte nødvendigvis bli arbeider som tilfeldigvis lå ferdig på beddingen eller hvor anledningen til å skrive naturlig bød seg. Når det er sagt, er det likevel imponerende hva nummeret rommer. En oversiktsartikkel omhandler terminalarbeidsplasser og belastningslidelser i arm. Det er tre artikler hvor forplantningsskader er tema. En artikkel er blant de hittil meget få som har data om hjerte- og karmorbiditet blant sveisere. Vi finner ellers artikler om individuell susceptibilitet, problemer ved eksponeringskartlegging og ved intervensjon og en artikkel om metodeproblemer ved bruk av SMR i kohortstudier.

Personer med mulig løsemiddelskade utgjør stadig den største andelen av pasienter som blir utredet ved arbeidsmedisinske avdelinger. Kun en artikkel omhandler dette temaet. I sin innledningsartikkel skriver Kjuus at det er overraskende at en ikke i større grad har benyttet anledningen til mer systematisk epidemiologisk tilnærming i Norge. Den aktuelle artikkelen stammer fra miljøet ved Universitetet i Bergen, som tross alt har publisert en rekke arbeider om løsemiddelskader.

Vi finner artikler fra de fleste av landets arbeidsmedisinske miljøer med klinisk/akademisk tilknytning. Epidemiologi er en sentral del av faget arbeidsmedisin. Temanummeret anbefales. Det kan bestilles hos redaktøren, Trond Peder Flaten via e-post trond.flaten@chembio.ntnu.no eller telefaks 73596940.