Ny svensk lærebok i pediatri

Målgruppen er ikke presisert i forordet, men boken er åpenbart primært ment som en lærebok for legestudenter. Boken har 45 kapitler skrevet av en rekke av Sveriges fremste barneleger. Noen av kapitlene tar for seg samfunnspediatriske aspekter som forebyggende helsearbeid, barn på sykehus, kronisk syke barn og u-landspediatri, og det er spennende kapitler om psykosomatisk smerte, nevropsykiatri og ungdomsmedisin, men ellers er boken svært så tradisjonelt oppbygd etter organsystem.

Layout er også meget konservativ. Det er omtrent ingen bilder, få tabeller, illustrasjoner og flytdiagram og heller ingen farger. Både dette og den språklige formen gir boken et kompendiumpreg. Som basislærebok er derfor boken litt kjedelig å lese og en del ting blir hengende i luften. I tillegg er omfanget av informasjon svært varierende. Enkelte kapitler har større detaljrikdom enn det som virker nødvendig for legestudenter, mens andre kapitler er påfallende «tynne».

Som lærebok mener jeg likevel at det største problemet er en gjennomgående mangel på problemorientert tilnærming og ingen kapitler som tar for seg undersøkelse av barn. Også i organkapitlene mangler det i stor grad definisjoner av normalfunn. Behandlingsopplegg er også ofte vage og til liten veiledning. På den annen side er det glimrende kapitler som bærer preg av stor personlig erfaring og oppdatert kunnskap.

Som lærebok har den de samme manglene som Nordisk lærebok i pediatri , og den mangler den gode pedagogiske tilnærmingen og den spennende layouten som preger noen av de moderne lærebøkene i pediatri, spesielt de engelske. For studenter som ønsker en skandinavisk lærebok, vil jeg likevel foreslå denne. Men aller mest vil jeg anbefale boken for leger som er i allmennpraksis, i starten av sin pediatriske karriere og for pediatere som ønsker en generell bred oppdatering. Kunnskapen er godt oppdatert, og selv hadde jeg stor glede av å lese boken. Jeg fikk mange aha-opplevelser innen emner jeg ikke har beskjeftiget meg med på en stund.