Denne boken er i sin helhet viet refereevurderinger innen medisin, dekt fra forskjellige vinkler av en rekke internasjonale eksperter og endog noen nasjonale. Boken er delt i to. Første del presenterer ordningen som sådan, hvordan den har utviklet seg, vitenskapelige studier som beskriver styrke og svakheter ved ordningen, og en god del problematisering av ordningen, både som mekanisme for vurdering av vitenskapelige artikler og som hjelpemiddel ved stipendtildelinger. Temaer som vitenskapelig uhederlighet, oppdragsforskning for farmasøytisk industri og små og ikke-engelskspråklige tidsskrifter berøres også.
Det er verdt å merke seg at mange av kapitlene konkluderer med at ordningen med peer review slett ikke har vært gjenstand for samme vitenskapelige håndtering som de arbeidene ordningen brukes til å vurdere. Det ser ut til at ordningen eksisterer mye pga. tradisjon og mye i mangel av gode alternativer.
Del to av boken er mer praktisk orientert og inneholder tips både til forfattere som sender inn manuskripter til peer review tidsskrifter, og til dem som blir bedt om å avgi en refereeuttalelse om manuskripter og stipendsøknader. Det er også et hovedavsnitt om Internett og de muligheter for endringer dette byr på, uten at forfatterne synes å mene at tiden er moden for de helt store omveltningene ennå.
Første del av boken er relativt teoretisk anlagt. Med mange forfattere som til dels berører overlappende temaer, dels refererer de samme studiene, kan dette bli litt langdrygt unntatt for de aller mest interesserte. Derimot er del to vesentlig mer praktisk rettet og inneholder dessuten flere praktiske eksempler som gjør det lettere å se nytteverdien for den jevne leser. Bokens forfattere påpeker ganske riktig at de færreste tidsskrifter gir sine referees nøyaktig instruks om hva de egentlig etterspør, og her kan boken være til god hjelp for den som gjør sine første refereevurderinger. For forfattere av vitenskapelige artikler kan det også være av interesse å bli klar over organiseringen av et peer review tidsskrift, men her finnes det andre bøker som er mer spesifikt rettet mot manusutarbeiding.
Dermed blir dette en bok som nok vil være aller nyttigst for dem som selv er involvert i arbeidet med et tidsskrift, som redaksjonsmedarbeider eller som medlem av redaksjonskomiteen. Har man slike arbeidsoppgaver, vil det være mye å hente i denne boken. Den ekspertisen som boken representerer, oppveier godt og vel mangelen på gode illustrasjoner og vidd.
Lars
Aabakken
Medisinsk avdeling
Rikshospitalet