Etter initiativ fra Legeforeningen innkalte Kommunal- og regionaldepartementet i januar til et møte der helsetilbudet til asylsøkere ble drøftet. Bakgrunnen var at mange leger som arbeider med helsetjeneste for asylsøkere, er bekymret for kvaliteten på dette tilbudet. I en skarp kronikk i Aftenposten i fjor høst tok kommunelege Kjetil Karlsen og professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk opp problemet (1, 2).
– Når Utlendingsdirektoratet oppretter mottak, må det samtidig sørge for at kommunehelsetjenesten tilføres ekstra ressurser, sier Birgit Lie. – Hvis dette ikke blir gjort, blir det vanskelig å gi asylsøkerne det helsetilbudet de trenger.
Asylsøkere har krav på fastlege
I forbindelse med innføringen av fastlegeordningen er det blitt fremhevet at leger som har mange kvinner og kronisk syke på listene sine, må få kompensasjon fordi disse pasientene er tidkrevende. Asylsøkere er også en tidkrevende pasientgruppe, men de er ikke blitt viet samme oppmerksomhet i fastlegedebatten. Dette ble også tatt opp i møtet med myndighetene.
– Gjennom egne bestemmelser vil asylsøkere bli sikret rett til fastlege, opplyser Tom Christiansen, prosjektleder for fastlegeordningen i Sosial- og helsedepartementet. Birgit Lie er imidlertid ikke fornøyd med departementets kommentar. – Blir det ikke tatt høyde for at asylsøkere er en gruppe med spesielle behov, frykter jeg at det kan bli svært vanskelig for disse å få lege, sier Lie. – Erfaringer fra Danmark viser at mange leger ikke vil ha tidkrevende asylsøkere på listene sine. Da taper de penger. Når fastlegeordningen etableres, må det derfor gis kompensasjon til de legene som har asylsøkere som pasienter på listene sine, påpeker hun.
