Old Drupal 7 Site

Forskjellsbehandling setter videre- og etterutdanningen i fare

Gunnar Høvding Om forfatteren
Artikkel

Som kjent innebærer de nye retningslinjene for Utdanningsfond III at tilskuddet til spesialistkandidater er blitt skåret ned og at all støtte til etterutdanning for ferdige sykehusspesialister er falt bort. Derimot kan kolleger utenfor sykehus fortsatt få tilskudd fra fond II etter de samme regler som tidligere.

Uansett hva den historiske bakgrunn for Legeforeningens tre utdanningsfond måtte være, har dagens nyordning naturlig nok skapt både frustrasjon og forbitrelse blant sykehuslegene. Ikke minst må dette sees på bakgrunn av den store innsats denne medlemsgruppen i alle år har gjort for å holde foreningens spesialist- og etterutdanning i gang. Uten sykehusspesialistenes innsats ville man overhodet ikke ha hatt noen fungerende videre- og etterutdanning i Legeforeningens regi. I betraktning av den i beste fall symbolske økonomiske godtgjørelse foreleserne har fått, har sykehuslegenes deltakelse i kursvirksomheten i høy grad vært basert på solidaritet og dugnadsinnsats, et faktum som man dessverre aldri har hatt inntrykk av er blitt særlig forstått og verdsatt av Legeforeningens ledelse. Dette inntrykk forsterkes ved at de nye retningslinjene for fond III presenteres som et ferdigforhandlet faktum like før de iverksettes. Man er nå havnet i en situasjon hvor Legeforeningen best kan sammenliknes med et idrettslag som innkaller til dugnad på klubbhuset og samtidig opplyser at bare visse medlemsgrupper senere vil få adgang til huset.

En fagforening kan selvfølgelig ikke leve med en slik intern forskjellsbehandling av sine medlemmer. Denne forskjellsbehandlingen er den direkte foranledning til at nesten ingen av legene ved Øyeavdelingen, Haukeland Sykehus, nå ønsker å delta som forelesere eller ledere i Legeforeningens kursvirksomhet. Den umiddelbare konsekvens av dette er at det planlagte obligatoriske spesialistutdanningskurset om glaukom medio mars 2000 vil måtte avlyses. Begrunnelsen for vårt standpunkt er meddelt Legeforeningens sentralstyre, som imidlertid i sitt svar ikke berører sakens kjerne, nemlig at vi som sykehusleger ikke lenger vil akseptere å skulle drive foreningens videre- og etterutdanning uten at vi samtidig på lik linje med våre praktiserende kolleger kan søke foreningen om støtte til faglig oppdatering. Sentralstyrets tilsynelatende manglende forståelse for den situasjon som de nye retningslinjene for Utdanningsfond III har skapt er høyst beklagelig, og kan på sikt sette hele Legeforeningens videre- og etterutdanningsprogram i fare.

Anbefalte artikler